Alkoholens bakside
Det er uforståelig at partier som vil bekjempe kriminalitet, sykehuskøer og sykefravær samtidig legger opp til at vi skal bade i alkohol.
Jeg er noe så uvanlig som en avholdsmann.
For noen tiår siden var det flere av oss, særlig blant de som kaller seg kristne. Men i dag er alkohol på full vei inn de fleste steder også i kristne sammenhenger.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I motsetning til Koranen gir Bibelen ikke noe forbud mot alkohol, men den maner til moderasjon og i noen tilfeller til avhold. I løpet av de siste tiårene er det derfor mange som har latt alkoholen få stadig større plass i kristne sammenhenger. Det hører liksom med til frigjøringen fra lovtrelldommen å kunne nyte alkohol.
Vi mennesker har en tendens til å ville forby alt vi ikke liker. Det er en holdning kristne og avholdsfolk har ført til markedet i mange år. Men i den senere tider vi blitt forbigått av sekulærfundamentalistene og den politisk korrekte, såkalte liberale eliten, som vil gjøre en ende på alt de er uenige i.
Som en som ønsker å være en sann liberalist ønsker jeg ikke å ta fra folk verken deres rett eller mulighet til å velge selv, selv om de skulle gjøre gale valg ifølge mine vurderinger.
Det betyr at selv om jeg er avholdsmann bør andre få lov til å drikke alkohol. Ja, til og med om det skulle skade dem selv. Men i det de samfunnsmessige kostnadene blir så store at det merkes på fellesskapets og dermed også min lommebok har jeg likefullt rett til å si i fra.
For noen år siden ble en pastor-venn av meg oppringt med spørsmål fra en pastor i en annen frikirkemenighet om han kunne rykke ut å hjelpe noen ungdommer fra deres menighet som var overstadig beruset. Deres egne menighetsledere kunne nemlig ikke kjøre bil da de var samlet til festligheter og alle hadde drukket alkohol.
Tenk så frigjorte var de at de ikke kunne plukke opp sine egne fordrukne menighetsbarn. Senere kom de til den ordningen at minst en av forsamlingens ledere skulle være avholdende lørdags- og fredagskvelder.
Blir du imponert?
Noen ganger blir jeg latterliggjort fordi jeg er avholdsmann. I media ser vi også stadig referert til undersøkelser som viser alkoholens fortreffelighet både sosialt og helsemessig. Så sies det jo at de norske alkoholavgiftene er så høye at nasjonen tjener godt på alkoholkonsumet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men det finnes gode grunner til å være avholdende. Gjennom mange års forskning og erfaringer er vi godt kjent med alkoholens skadevirkninger på enkeltindivid og samfunnet.
I 2010 gikk professor David Nutt og hans britiske forskningsgruppe ut med en klassifisering av en rekke rusmidler etter hvor farlige de er.
De regnet med en rekke parametere som mentale og fysiske skader for enkeltmennesker, fare for samfunnet, kriminalitet som følger med bruk og avhengighet.
Ulike rusmidler fikk en score fra 0 til 100, basert på hvor farlige de er.
Og hvilket rusmiddel toppet listen, som det aller farligste? Jo: alkohol, med en score på 72.
Deretter kom heroin med 55, crack med 54, metamfetamin med 33 og kokain med 27. Ecstacy fikk en score på 9 og LSD 7.
Viktige årsaker til at alkohol ble ansett som farligst er den store tilgjengeligheten og dermed det store forbruket, samt at den ansees som langt mindre farlig enn den egentlig er.
I 2004 beregnet forsker Roar Gjelsvik i samarbeid med Rokkansenteret og Program for helseøkonomi i Bergen de alkoholrelaterte kostnadene for det norske samfunnet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I en over 100 sider veldokumentert forskningsrapport delte han dem opp i tre kategorier: Helse- og sosialkostnader, arbeids- og næringslivskostnader og kostnader forbundet med alkoholrelatert kriminalitet.
Han konkluderte med at de samfunnsmessige kostnadene relater til alkoholmisbruk utgjorde nærmere 20 milliarder i 2001. Da er ikke store indirekte kostnader, som sosialhjelp, familieoppløsning, og miljøforringelse tatt med.
Selv videreførte jeg Gjelsviks undersøkelse for 2009 og konkluderte da med en alkoholrelatert direkte kostnad for det norske samfunnet på mer enn 27,3 milliarder kroner. Til sammenligning var statens direkte inntekter på alkoholavgifter 11,3 milliarder kroner samme året. Det innebærer en merkostnad på 16 milliarder eller 3.300 kroner per innbygger.
Det finnes en rekke gode grunner til å være forsiktig med alkohol og minst like mange til å være helt avholdende. Alkohol gir heller ingen nettogevinst for det norske samfunnet. Tvert imot. I Norge subsidieres faktisk rus av skattebetalerne. Jeg som avholdsmann er tvunget til å betale dyrt for de alkoholrelaterte skadene andre påfører fellesskapet.
De liberale partiene Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet, er talsrør for individets frihet gjennom fri alkoholflyt. Men når de raner meg og mine likesinnede for flere tusenlapper i skatt for å betale for sitt partis alkoholpolitikk tar de plutselig ikke hensyn til individuell frihet lenger. For å sette det på spissen: Det er uforståelig at partier som vil bekjempe kriminalitet, sykehuskøer og sykefravær samtidig legger opp til at vi skal bade i alkohol.
Og hva kan man gjøre i kristne sammenhenger? Være et rusfritt alternativ og et fristed i forhold til et samfunn hvor rus har fått alt for stor plass.
