Hundre Dagen-år legges på nett

Nå kan du snart lese alle utgaver av Dagen siden 1919 på nett. – Vi har et ansvar for å forvalte historien og Dagen-arven, sier sjefredaktør Vebjørn Selbekk.

Hva skrev avisen da staten Israel ble opprettet 14. mai 1948?

Hvordan dekket avisen striden om norsk medlemskap i EEC i 1972 og EU i 1994?

Hvordan profilerte redaktør Arthur Berg seg som en av de mest markante stemmene i norsk kirke- og samfunnsdebatt gjennom tre tiår?

Når 395.000 sider er skannet, vil svarene bare være noen tastetrykk unna.

Les også:

Til Sveits

I november ble samtlige årganger av Dagen sendt til Sveits. Der blir hver enkelt avisside skåret ut fra bøkene og skannet i store spesialmaskiner.

Hver side blir såkalt OCR-skannet slik at det vil bli mulig for brukere av det nye, digitale arkivet å søke på enkeltord, navn og så videre.

I tilfeller der sidene har blitt bøyd, brukes det strykejern for å rette dem ut. I tillegg anvendes det spesialteip for å reparere sider som er revet.

– Det blir et brukervennlig arkiv både for den alminnelige Dagen-leser, men også for folk som vil forske og jobbe med saker, tror Selbekk.

I september tilbrakte han en hel dag inne i Bergen Byarkiv sammen med Tor Arve Vartdal, ansvarlig for prosjektet, og avdelingsleder Terje Haram. Jobben var å telle avissider.

– Det var artig å stå der. Man glemmer jo tiden, og man glemmer nesten at man skal telle også, fordi det er så mye interessant lesning. For meg som har studert historie og er glad i historie, fremstår aviser som veldig detaljerte historiebøker. Hver avis er et tidsvindu inn i en annen tid. Det har jeg vært fascinert av så lenge jeg kan huske, sier Vebjørn Selbekk.

Tidens tann

Vartdal forteller at spesielt de første åtte årgangene av Dagen var preget av tidens tann. Avisene har ligget i en fuktig kjeller. Mus og mugg har også satt sitt preg på noen av avisene. I kjelleren hos Dagen har bøkene stått på skrå inntil vegger og har blitt bøyd som u-er.

– De hadde det ikke så bra, men i Byarkivet har de hatt det fint, sier Vartdal.

Randi S. Øgrey, adm dir i Mediebedriftene, tror at tilgang til Dagens historiske materiale vil være en flott tilleggstjeneste for abonnentene og vil kunne være med på å øke interessen for, og verdien av abonnementet.

– Det er mye spennende og nyttig innhold i avisenes arkiv, både når det gjelder bilder og artikler. Ikke minst for de som er historisk interessert. Digitalisering av arkivet vil også gi Dagen mulighet til å lage spennende historiske reportasjer for sine lesere. Dette vet vi mange avislesere er interessert i.

- Hvor vanlig er dette i Medie-Norge?

– En del aviser har digitalisert arkivene sine, og flere er i gang, enten på egen hånd eller i samarbeid med for eksempel Nasjonalbiblioteket.

Viktig kirkehistorie

Vidar L. Haanes, kirkehistoriker og rektor ved Menighetsfakultetet, ser fram til at Dagens arkiv blir digitalisert.

– Det ligger mye viktig kirkehistorie i Dagen. En del av det er unikt stoff, fordi du ikke uten videre finner det i annen litteratur. Dagen har tatt pulsen på kristenfolket ut fra et vestlandsk perspektiv. Tidligere sjefredaktør Arthur Berg var en viktig person, men kanskje like viktig var Johannes Lavik, som var redaktør de første årene, mener Haanes.

Selv ser han fram til å kunne lete fram artikler fra mellomkrigstiden, men også fra 1940-årene.

Personlig har Vebjørn Selbekk vært interessert i hva norske aviser skrev om den begynnende jødeforfølgelsen på 30-tallet.

– Det var interessant å se at Dagen er en av de få avisene som var bekymret over at mange i kristenheten ikke så hva som var i ferd med å utvikle seg rundt Hitler og nasjonalsosialismen.

Underveis i prosessen har det dukket opp noen negative overraskelser. Enkelte steder i arkivet er det blitt klippet ut artikler, slik at det var tomme hull i enkelte aviser.

– Da er det vanskelig å gjenskape det som står der, sier Selbekk.