Slik kan kirken få én arbeidsgiver
Biskopene fratas arbeidsgiveransvaret, og bispedømmene blir kompetansesentre i forslag til ny organisering av Den norske kirke.
Prosjektdirektør Inger Kari Stensrud og Morten Müller-Nilssen har ledet arbeidet som har munnet ut i rapporten om framtidig organisering av Den norske kirke. Foto: Den norske kirke
Prosjektdirektør Inger Kari St
...
Prosjektdirektør Inger Kari Stensrud og Morten Müller-Nilssen har ledet arbeidet som har munnet ut i rapporten om framtidig organisering av Den norske kirke. Foto: Den norske kirke
Del

En 20 år lang og til dels konfliktfylt prosess nærmer seg slutten når Kirkerådet nå setter fart på arbeidet med å avklare arbeidsgiverlinjene i Den norske kirke.

Men fortsatt er det innebygde spenninger mellom de ulike gruppene av ansatte i folkekirken.

Et utvalg ledet av organisasjonspsykolog og konserndirektør Morten Müller-Nilssen la onsdag fram rapporten «Samhandling i en selvstendig folkekirke - ny kirkelig organisering.»

Noe av bakgrunnen for utredningen er et ønske om at lokale stabskonflikter kan løses enklere dersom de ansatte har én og ikke to arbeidsgivere å forholde seg til. Den nye arbeidsgiveren har i rapporten fått navnet «prostifellesrådet».

Den siste strukturdebatten?

I dag er prester ansatt i kirken sentralt, mens de øvrige ansatte i lokalkirken har de kirkelige fellesrådene som arbeidsgiver. Fellesrådene opererer i dag på vegnet av soknet og innenfor kommunegrensene.

Utvalgets mandat har vært å utrede modeller for organisering innenfor et nytt nivå, som får navnet prostifellesråd. I landets 25 største kommuner kan prostifellesrådene i praksis overta oppgavene til dagens fellesråd, mens fellesrådene i mindre kommuner kan slås sammen med fellesråd i nabokommunene.

De to arbeidsgiverlinjene har vært under debatt siden årtusenskiftet, og interessemotsetningene har vært tydelige.

Når folkekirken nå går inn i den kanskje siste fasen med store strukturdebatter, har det sammenheng med at flere andre brikker i det store organiseringspuslespillet er på plass. Dette gjelder lovverk og finansiering av Den norske kirkes virksomhet.

- Tid for avklaring

De skarpeste konfliktlinjene har gått mellom et presteskap som mener de har en mer forutsigbar arbeidssituasjon og bedre rettsvern med en arbeidsgiver på sentralt nivå og kirkeverger som har ivret for en modell der lokalkirken har større innflytelse i ansettelses- og personalsaker.

Noen av denne spenningen lever videre, selv om utvalgets leder legger tungt inn over Kirkerådet at det nå er tid for avklaring - ikke mer utredning.

Utvalget er nemlig delt i synet på hvordan et felles arbeidsgiveransvar skal praktiseres:

Et flertall på seks av elleve medlemmer går inn for en modell der prostifellesrådet - på vegne av soknet - skal ha arbeidsgiveransvar for alle kirkelig ansatte, også prestene.

Fire utvalgsmedlemmer ønsker en modell der prestene får en særstilling. Den norske kirke sentralt (Rettssubjektet Den norske kirke, RDNK) beholder det formelle arbeidsgiveransvaret for denne gruppen, men delegerer ansvaret til prostifellesrådet.

Ett utvalgsmedlem, Martin Enstad, som også er leder i Presteforeningen, går inn for en modell hvor prostifellesrådet er organ både for soknet og for RDNK, men alle er ansatt i sistnevnte. Han mener dette gir god samhandling på tvers av de lokale, regionale og nasjonale nivåene.

Morten Müller-Nilssen, konserndirektør for organisasjon og stab i Vy Foto: Kirken.no

Hva skjer med biskopene?

Et flertall i utvalget mener at biskopens leder- og tilsynsrolle bør «tydeliggjøres og skilles fra arbeidsgiverrollen, eventuelt ha en rolle i forbindelse med tilsettinger.»

Et mindretall mener at biskopen fortsatt bør ha en rolle som arbeidsgiver i ny organisering.

«Bispedømmet kan få en større rolle i faglig og strategisk utvikling ved å være kompetansesenter for prostifellesrådene. Både bispedømmerådet og bispedømmekontoret kan bli viktige i relasjonen mellom lokalkirken og det nasjonale nivået for eksempel gjennom representasjon,» heter det i rapporten.

Dette er utvalget

Utvalget bak den 128 sider lange rapporten har bestått av Morten Müller-Nilssen, konserndirektør for organisasjon og stab i Vy, Olav Fykse Tveit, preses i Bispemøtet, Oddbjørn Eide, leder i Norges kirkevergelag, Martin Enstad, leder i Presteforeningen, Torbjørn Backer Hjorthaug, avdelingsdirektør i Kulturdepartementet, Marit Halvorsen Hougsnæs, direktør i KA – arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, Anders Hovind, nestleder i Creo, Ann Kristin Langeland, rådmann i Hornindal, Brit Skjelbred, pensjonist/tidligere fylkesmann og medlem i Nidaros bispedømmeråd, Bjørn Solberg, leder i Eidsberg kirkelige fellesråd og tidligere rektor og Tone Merete Sønsterud, pensjonist/vararepresentant til Stortinget.

Dersom forslagene blir vedtatt på Kirkerådets møte i slutten av mai, skal saken ut på en omfattende høring. Planen er at saken kommer opp til endelig behandling på Kirkemøtet våren 2022.

troslov,kirkelov,kirkerådet,kirkelig fellesråd,biskop,den norske kirke,martin enstad,presteforeningen,morten muller-nilssen