JØDEHAT: – Det er ikke noe sys
...
JØDEHAT: – Det er ikke noe systematisk arbeid i Norge som er synlig og merkbart i offentligheten annet enn fra HL-senteret. De syns jeg gjør en enestående jobb med å bekjempe jødehat, sier Monica Csango. Foto: Silje Rognsvåg
– Igjen finnes det folk som syns jøder er de verste mennesker på jord
Del
Rabbinere fra hele Europa møttes i protestmarsj mot tyske myndigheters kippa-advarsler. Monica Csango ønsker samme type marsj velkommen til Norge.

Lørdag 24. april gikk Felix Klein, Tysklands førsteombud mot jødehat, ut og sa at jøder ikke kan være trygge når de bærer kippa i ­Tyskland.

– Jeg kan ikke lenger råde jøder til å gå med kalott til enhver tid overalt i hele Tyskland, sa han til det tyske mediehuset Funke.

Norsk skribent, filmskaper og forfatter Monica Csango, som selv er jøde, gikk ut i VG og reagerte på Kleins uttalelser.

«Vi kan se på det som en kapitulasjon for antisemittismen fordi vi vet at det å være jøde i Europa ikke er trygt. Igjen», skriver hun.

– Antisemittisme

Csango mener det kan være forståelig at Felix Klein kommer med slike uttalelser gitt situasjonen europeiske jøder lever med i dag.

– Antisemittismen blomstrer igjen og det er overhodet ikke noen hemmelighet at jøder i hele Europa tenker seg om to ganger før de bærer synlige symboler på at de er jøder, sier Csango til Dagen.

Hun mener problemet er langt større enn at det bare handler om man kan gå med jødiske hodeplagg offentlig eller ikke.

– Det handler ikke så mye om kalotten, det handler om å måtte se seg over skulderen for å handle mat på et jødisk supermarked ­eller før man går inn på en kosher-restaurant.

– Hva syns du om Kleins ­uttalelser?

– Det er todelt. På den ene siden tror jeg Klein vil den jødiske ­befolkningen vel. Han har fått jobben av en grunn og jobben hans er å beskytte den jødiske befolkningen i Tyskland. Samtidig er det betimelig å spørre om det gjøres nok for å beskytte den lokale, jødiske befolkningen, og svaret på det er nok nei.

Protestmarsjen i Ulm

40 rabbinere fra hele Europa gikk onsdag gjennom den tyske byen Ulms gater for å forsvare retten til å gå med kippa.

De nekter å høre på Kleins råd om å la det jødiske hodeplagget bli liggende hjemme. Byens ordfører Gunter Czisch (CDU) deltok også i protestmarsjen. Dette skriver ­Jewish News Syndicate.

– Vi møtes for å understreke at jøder ikke skal fjernes fra det europeiske samfunnet, men er en essensiell del av Europas kulturelle og teologiske mangfold, sa Rabbi Menachem Margolin under sin tale i Ulm.

Han er leder for Rabbinical Centre of Europe og initiativtaker til marsjen.

– Tross uttalelsens til Tysklands førsteombud mot jødehat, som vi alle er enige om at er farlige og er et knefall for hat, vil vi vise at vi ikke skremmes og at vi ikke skal marginaliseres, fortsatte Margolin.

Han mener å delta i slike marsjer, som ordfører Czisch gjorde, er den typen budskap andre politikere også burde fremme i stedet for å «gi etter for ekstremisme ved å be jøder skjule deres identitet».

TYSKLAND: 40 rabbinere fra hele Europa var samlet i den tyske byen Ulm for å protestere mot Felix Kleins advarsel mot å gå med kippa i Tyskland. Foto: Facebook / Ari Edelkopf

Ønsker norsk kippamarsj

– Rabbi Menachem Margolin oppfordrer flere politikere til å bli med i solidaritetsmarsjer som den i Ulm. Burde noe lignende skje i Norge?

– Jeg tenker at en slik marsj vil hjelpe. Symbolsk hadde det vært en utrolig fin handling. En kalottvandring i Norge med politikere fra ytterste høyre til ytterste ­venstre, sier Csango.

Hun viser til at en linkende kippamarsj også har blitt arrangert i Malmø for noen år siden. I Oslo slo norske muslimer en «fredsring» rundt den jødiske synagogen i 2015, som en reaksjon på ­angrepene rettet mot jøder i Paris og København samme år.

– Betent og ubehagelig

Selv om Csango ønsker slike marsjer til Norge tror hun ikke det vil være avgjørende for om jøder tør å vise sin identitet i offentligheten igjen.

– Du skriver at du selv vegrer deg for å gå med jødiske symboler offentlig. Hva mener du skal til for at det blir lettere å gjøre?

– Ingenting, sånn situasjonen er nå. Det er så betent og så ubehagelig, sier hun og fortsetter:

– Vi må ta dette på alvor: At det finnes mennesker som nok en gang syns jøder er de verste mennesker på jord.

Gammel handlingsplan

For tre år siden la den norske regjeringen frem en handlingsplan mot antisemittisme. Formålet med planen er å skaffe kunnskap om antisemittisme for å kunne målrette konkrete tiltak i kampen mot jødehatet.

Monica Csango mener denne planen ikke er fulgt godt nok opp.

– Det er ikke noe systematisk arbeid i Norge som er synlig og merkbart i offentligheten annet enn fra HL-senteret. De syns jeg gjør en enestående jobb med å ­bekjempe jødehat.

Senteret for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) tar imot omlag 8.000 skolelever årlig og underviser også lærere om Holocaust.

– Jeg syns det er spesielt at direktør ved HL-senteret, Guri Hjeltnes, gjør mer for å bekjempe antisemittisme enn hele den norske regjeringen. Hun har ukentlig denne tematikken på agendaen.­ Hun gjør den synlig. Det kan jeg ikke se at regjeringen gjør, sier Csango.

Hun trekker også frem Ingeborg Senneset i Aftenposten som en journalist som systematisk setter antisemittisme på agendaen.

I tillegg mener hun Det Mosaiske Trossamfund gjør en god jobb med å informere offentligheten om utfordringer knyttet til ­antisemittisme.

– Men skal det være minoritetens ansvar å hele tiden jobbe mot antisemittismen? Er det ikke et offentlig ansvar, spør Csango.

paywall
paywall
paywall
monica csango,jødehat,frankrike,tyskland,høyre,handlingsplan,rabbinical centre of europe,ulm,cdu,gunter czisch,felix klein,europa,antisemittisme,hl-senteret,guri hjeltnes,det mosaiske troessamfund,håvard lied