Stadig flere danske kvinner velger å få barn alene
Antall kvinner som får fertilitetsbehandling uten en partner, har steget med 45 prosent på fem år i Danmark.
Illustrasjonsfoto: Frank May, NTB scanpix
Illustrasjonsfoto: Frank May,
...
Illustrasjonsfoto: Frank May, NTB scanpix
Del

Oversikten fra Dansk Fertilitetsselskab viser at det i 2013 var forventet at i alt 489 barn ble født av en dansk kvinne uten en partner. I 2018 lå tallet på 709, en stigning på 45 prosent, skriver Kristeligt Dagblad lørdag.

Fertilitetsklinikkene følger kvinnene opp fram til åttende uke i svangerskapet, derfor kan tallene kun vise forventede fødsler.

En av årsakene til økningen antas å være at det er blitt mer sosialt akseptert å være såkalt solomor.

– Vi har i hvert fall oppdaget at det var en helt annen stigmatisering for bare fem til seks år siden, sier leder for Dansk Fertilitetsselskap, Kathrine Birch Pedersen.

Ifølge Birch Pedersen var det tidligere en oppfatning om at det var kresne kvinner som ikke kunne finne en mann, som valgte å bli solomødre.

– Men det er i ferd med å bli en forståelse for at det faktisk er mennene som ikke ønsker å få barn, selv om de er i midten eller slutten av 30-årene. De fortsetter å utsette og utsette, sier hun.

En annen forklaring er at det i 2017 ble lov å motta både egg og sæd fra en donor i Danmark, såkalt dobbeltdonasjon.

Foreløpige offentlige tall viser at det i 2018 ble påbegynt 115 behandlinger med dobbeltdonasjon i Danmark. En del av disse behandlingene kan imidlertid ha vært gitt til utenlandske kvinner ettersom dobbeltdonasjon ikke er lov i deres hjemland. Norge er blant landene der eggdonasjon og dermed dobbeltdonasjon er forbudt.