VALGKOMMENTATOR: Frank Aarebro
...
VALGKOMMENTATOR: Frank Aarebrot, professor i sammenlignende politikk og valgforsker. Foto: Tarjei Gilje
- "Kristenfolket" virker fordekt
Del
"Det er noe ved formen til organisasjonen Kristenfolket, som ble lansert onsdag, som jeg ikke liker", skriver valgforsker Frank Aarebrot i sin ukentlige valgkommentar i DagenMagazinet.
Selvfølgelig må også kristenfolket ha lov til å mobilisere slik andre har gjort, for eksempel Folk for Jagland i 1997. Men slike organisasjoner må ikke seile under falskt flagg. Det var noe fordekt over framtoningen da det nye initiativet ble presentert. Det er jo kretsen rundt Norge IDAG som står bak, men det sies ikke. Og målet er jo å presse Dagfinn Høybråten til å godta en regjering med FrP, men de sies heller ikke. Jeg synes de kunne åpne visiret på rustningen litt og ikke late som om de er noe annet enn det de er.

Hvis Kristenfolket skulle lykkes politisk, rykker et borgerlig regjeringsalternativ mye nærmere. Da kan både Høyre, KrF og FrP kan telle med i dannelsen av en slik regjering. Det ser jo ikke ut til at FrP har så store problemer med å trosse landsmøtevedtakene sine hvis vi ser på håndteringen av dødshjelp-saken, men KrF kjenner seg gjerne mer forpliktet på sine landsmøtevedtak. Organisasjonen Kristenfolket kan selvsagt oppnå noe, men jeg holder det for lite sannsynlig at KrF-ledelsen vil snu i forhold til landsmøtevedtaket om ikke å gå i regjering med FrP.

Kristin Halvorsen kom temmelig dårlig ut av fattigdomsdebatten på TV2 onsdag. I valgkampen for fire år siden angrep hun Kjell Magne Bondevik voldsomt og sa at bekjempelse av fattigdommen bare handlet om vilje. Høybråten gikk i strupen på henne og påpekte at fattigdommen har fortsatt å øke under rødgrønt styre. Han mener løsningen ikke ligger i det enkelte parti, men i at partiene setter seg ned sammen. I denne sammenhengen begynte Halvorsen å påpeke alt regjeringen har gjort. Jeg mener hun hadde gjort klokere i å innrømme at utryddelse av fattigdom ikke er så enkelt og vedgå at hun kanskje var litt for aggressiv mot Bondevik. Et annet spørsmål er hvor viktig fattigdomsbekjempelse er for velgerne. I KrF og SV kan det være viktig og for noen i de andre partiene, men det overveiende flertall av i det norske folk er ikke fattige. Dessverre vil de fleste foretrekke skattelette eller lønnsforhøyelse - alt etter hvilken del av skalaen de befinner seg i - foran fattigdomsbekjempelse. Dette var annerledes for 100 år siden, da flertallet var fattige. Den gangen var fattigdommen så utbredt at den dannet grunnlag for arbeiderbevegelsen.

Debatten om innvandring på NRK1 onsdag kveld illustrerte at FrP er veldig avhengig av Siv Jensen. Per Willy Amundsen lyktes ikke med å markere seg. Når en venstrepolitiker med innvandrerbakgrunn, Abid Raja, greier å ta luven fra ham, viser det at FrP har et lite problem når de kjører det som burde være en av deres vinnersaker. Samtidig tror jeg ikke vi skal være så arrogante å si at FrP ikke har statsrådmateriale hvis partiet havner i regjering. De trenger ikke hente alle statsrådene fra Stortinget, og jeg tror partiet har mennesker nok rundt seg til å bemanne postene.

Det jeg venter på nå, er å se hvilken retning meningsmålingene tar når de usikre velgerne begynner å bli mobilisert. SV, Sp, Høyre og Venstre har ganske store stemmereserver. Ap og KrF har mer lojale velgere og dermed noe mindre, mens Rødt og FrP er fullmobilisert. Foreløpig har det ikke vært noen spesiell bevegelse i mobiliserende retning, unntatt i SV. Jeg ser ikke tegn til at Høyres motmobilisering mot FrP har begynt.



Frank Aarebrot,

Valgforsker