«Hvis Gud gav deg sykdom, hvorfor tar du da medisiner?»

Denne spissformuleringen leste jeg i ei Sørlandsavis nylig.

Predikanten kom blant annet inn på helbredelse, og journalisten fanget opp et av spørsmålene som predikanten stilte, og dermed ble det overskriften på reportasjen.Konferansen som det ble henvist til, har fått mange godord og har vært til oppmuntring. Den er ikke mitt anliggende her i spalten, men heller avisoverskriften som gav meg noen refleksjoner.

Det er få ting som er blitt så debattert som helbredelse. Hele spekteret av tanker og meninger kommer fram i et så engasjert tema. Synd, sykdom og død kom inn i verden gjennom syndefallet. Vår jord ble fra Adam og Evas dager underlagt forgjengelighet. Som mennesker opplever vi gleder og sorger, oppturer og nedturer. Livets realiteter møter oss alle, fordi vi er mennesker underlagt jordens forgjengelighet.

Aril Edvardsen sa til meg flere ganger om datidens unge trospredikanter som forkynte at kristne ikke skulle være syke. «Vent til de blir eldre og må opp om natta selv, da blir nok forkynnelsen endret.» Han smilte mens han sa det. Med årene har de fleste av oss fått nyttig livserfaring.

Det er slitsomt å forholde seg til Gud eller djevelen i alle ting. Kan vi ikke like godt bare akseptere at vi er mennesker underveis? Målet er himmelen, men vi er ikke der ennå. Nå lever vi her i tiden underlagt forgjengelighet. Vi lever i en kropp som har begrenset levetid. Jeg tror på helbredelse i Jesu navn og ber for syke der det er naturlig. Håper vi praktiserer forbønn for syke i alle menigheter. Det er inspirerende og trosstyrkende når Gud griper inn med helbredelse.

Jeg har vanskelig for å forstå at Gud legger sykdom på mennesker for å oppdra dem. Det krasjer med mitt gudsbilde. Jeg syns også at sykdom som en straff fra djevelen, er vanskelig å håndtere teologisk. For meg er sykdom er en del av denne verdens realiteter og den rammer dessverre mange. Ved jordlivets slutt dør vel alle av en aller annen form for sykdom.

For meg er livet en kort gjennomreise. Én dag skal sykdom og død være borte. Da er vi er framme og hjemme! Hvilket håp troen på Jesus Kristus gir!

«For vi vet at om vårt jordiske hus, dette teltet, brytes ned, har vi en bygning av Gud, et hus som ikke er lagt med hender, evig i himlene.»«For det forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og det dødelige må bli kledd i udødelighet. Og når dette forgjengelige er kledd i uforgjengelighet og dette dødelige er kledd i udødelighet, da oppfylles det som står skrevet: Døden er oppslukt, seieren vunnet.»

For å sitere mitt forbilde Aril Edvardsen enda en gang: «La oss begrave de døde med verdighet – og samtidig forkynne helbredelse i Jesu navn!»