Job og smerten

Forsøker vi å bortforklare det som gjør vondt, gjør vi egentlig Gud liten.

Jobs bok, en mann lider ganske grenseløst, han mister alt. To venner kommer for å hjelpe ham. De sier mye vist og godt. Men uansett hva de kommer med, vil ikke Job godta noen forklaring på at han har det vondt. Han står fast på at det er urettferdig.

Til slutt taler Gud. Det er som Han setter opp et digert lerret hvor hele skapelsen males fram. Ikke en teologisk utredning om lidelse, egentlig, men om Guds storhet. Jobs respons er at han selv har talt om ting han ikke forstår. (Job 42:3)

Likevel sier Gud at Job har talt rett om Ham. Mens vennene hans ikke har gjort det! Trass i alle deres gode forklaringer og god visdom. (Job 42:7)

Forsøker vi å bortforklare det som gjør vondt, gjør vi egentlig Gud liten. For Jesus så det vonde rett i hvitøyet, og tok kampen uten å vike en tomme, da han tok alt på seg på korset. Vi gir Ham ære og rett når vi lar vondt være vondt, synd være synd, og smerte være smerte.

Den som virkelig lider oppdager at han ikke har noe annet valg enn å være ærlig og rope ut sin smerte til Gud. Slik Jesus gjorde. Men Jesus vant over mørket, nettopp ved å ta all vår smerte på seg.

Slik har Han også makt til å bryte i stykker vår lidelse, og vende vår ulykke om til det som er godt.