Unnskyld, Gud!
Hos Gud er det alltid et «ja» og et tydelig «amen» når det gjelder hans løfter.
«Men de begynte å unnskylde seg, den ene etter den andre» (Luk 14,18).
Det tar seg dårlig ut å unnskylde seg overfor Gud. Han som har tilgitt oss alt og betalte regningen for våre synder, trenger ingen «sorry».
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Å unnskylde seg overfor Gud er å undervurdere vår motparts rettslige krav. Vi som har brutt pakten og satt hans lover til side med våre tanker, ord og gjerninger blir kun bedt om å redegjøre for hva vi har gjort, omvende oss og angre.
Unnskyldninger er en menneskelig greie, i beste fall en høflighetsfrase som formidler respekt for andre individers følelser og behov. Men overfor Gud unnskylder vi oss aldri. Særlig ikke når vi er invitert til tidenes bryllupsgalla i det himmelske palass.
Det kan være et uttrykk for dårskap, men i verste fall er det en majestetsfornærmelse. Uansett så inviterte kongen noen andre til festen i stedet for de innbudte som takket nei.
Det er mye vi strekker oss mot for å imøtekomme andre menneskers følelser. Mange ganger er det kanskje nødvendig for å vise respekt, men Gud opptrer ikke slik. Han gjør heller ikke forskjell på folk, slik vi ofte gjør for å oppnå det vi ønsker.
Derfor oppfordrer Bibelen oss til å la vår tale være et tydelig, «ja», eller «nei».
Hos Gud er det forresten alltid et «ja» og et tydelig «amen» når det gjelder hans løfter.
Her er flere andakter i Dagen: