Natos hodepine

Vi nærmer oss den dagen da Nato må begynne å stille spørsmål ved Tyrkias medlemskap i alliansen.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan ber Frankrikes president Macron om å sjekke sin mentale helse. Erdogan stempler franskmennene som fascister og går i bresjen for boikott av franske varer i den muslimske verden.

Bakgrunnen for ordkrigen er Emmanuel Macrons forsvar av ytringsfriheten etter det brutale drapet på en lærer som viste Muhammed-karikaturer i klasserommet.

Tyrkias president Erdogan ber Frankrikes president Macron om å sjekke sin mentale helse. Erdogan stempler franskmennene som fascister og går i bresjen for boikott av franske varer i den muslimske verden. Bakgrunnen for ordkrigen er Emmanuel Macrons forsvar av ytringsfriheten etter det brutale drapet på en lærer som viste Muhammed-karikaturer i klasserommet.

Siste utvikling fant sted onsdag da tyrkiske myndigheter varslet rettslige og diplomatiske konsekvenser etter at det franske satiremagasinet Charlie Hebdo trykket en satiretegning av en halvnaken Erdogan. Frankrike svarte raskt med trusler om EU-sanksjoner.

Det betente forholdet mellom de to Nato-landene Tyrkia og Frankrike er dypt bekymringsfullt. EUs utenrikssjef Josep Borrell beskrev det i helgen som en «farlig konfrontasjonsspiral».

Det er imidlertid ikke bare mot Frankrike Recep Tayyip Erdogan velger en aggressiv, konfronterende linje. Landet er i konflikt med Hellas og Kypros om leting etter gass i det østlige Middelhavet. I løpet av høsten er forholdet til Hellas blitt stadig mer anspent.

I fjor høst var det Tyrkias massive angrep på kurdere i Nord-Syria som fikk internasjonal oppmerksomhet – og fordømmelse. Da amerikanske soldater forlot sine kurdiske allierte, rykket tyrkiske styrker inn for å nedkjempe den kurdiske YPG-militsen, som de definerte som terrorister. Angrepet drev tusener av krigstrette syriske innbyggere på flukt.

Mindre kjent er det at Tyrkia også regelmessig krenker irakisk territorium og gjennomfører hyppige bomberaid i de irakiske fjellene langs sin egen grense. Også her er det kurdisk milits som er målet og kurdisk og assyrisk lokalbefolkning som er ofrene. En rekke landsbyer har måttet evakuere, fordi Tyrkias bomber gjør det for farlig å bo der.

Under president Erdogan er Tyrkia blitt en stadig mer fremtredende regional maktfaktor. Han krenker hensynsløst grensene til nabolandene. Han holder sitt eget folk i et jerngrep ved å slå brutalt ned på opposisjonen, fengsle journalister, sparke akademikere og avsette militære ledere han ikke har tillit til.

Slik befester Erdogan inntrykket av ambisjoner om å bli den nye sultanen. Symbolhandlinger som da han tidligere i høst omgjorde den verdenskjente kirken Hagia Sofia til moské, styrker bildet.

Men dette er ikke alt. Etter at konflikten mellom Azerbajdsjan og Armenia om det omstridte området Nagorno-Karabakh blusset opp igjen i høst, har Tyrkia spilt en aktiv rolle på Azerbajdsjans side. Blant annet ved å rekruttere leiesoldater fra Syria.

Hvordan dette foregår, er blitt vist på en rystende dokumentar på NRK. Tusenvis av syriske leiesoldater har vervet seg, ifølge NRK. De får bedre betalt som leiesoldater i krigen mot Armenia, enn som opprørere i kampen mot Syrias president Bashar al-Assad. Soldatene begrunner deltakelsen med at det er eneste mulighet til å forsørge familiene sine. Å krige er det eneste de kan. Situasjonen i Syria er en tilsynelatende uløselig tragedie, som Tyrkia utnytter og nå bidrar til å eksportere til et nytt område.

At et Nato-land opererer på denne måten, så konfronterende mot sine allierte, så aggressivt mot sine naboland, så skruppelløst i andre konfliktområder, er forkastelig. Forholdet til Nato blir ikke bedre av at Tyrkia nylig gjennomførte første test av det omstridte, russisk-produserte luftvernsystem S-400.

Så kan vi håpe at Nato-medlemskapet og generalsekretær Jens Stoltenbergs samtaler tross alt kan ha en disiplinerende effekt på Erdogan. Men vi nærmer oss også den dagen da Nato må begynne å stille spørsmål ved Tyrkias medlemskap i alliansen.