Erstatningsteologi og nullteologi

Forståelsen eller rettere sagt åpenbaringen i Gud Ord om Israel kommer til å bre om seg i Guds rike og inn i langt flere menigheter i tiden som kommer.

Jesus slår i sin lignelse fast at den som ikke bygger på Guds Ord, han bygger på sand. Denne sannheten følges i den første menigheten av Jesu etterfølgere i Apostlenes gjerninger.

Om disse står det at de holdt «urokkelig fast ved Apostlenes lære». Hvorfor holdt de «urokkelig fast»? Vår kirkehistorie viser oss at det er kamp omkring hva vi som kirke skal tro og lære. Av Jesu lignelse forstår vi hvor viktig dette er.

Kirkens forhold til jødene viser hvor ille det kan gå når vi forlater Guds Ord. Allerede i den tidlige fasen av vår kirkehistorie, gikk man bort fra forståelsen av Guds utvelgelse og pakt med det jødiske folk. I stedet adopterte man et fiendskap mot jødene som var like mørkt som stedet det kom fra:

Jødene ble kalt for «tobente neslespisende esler», «dyr slaktet for Helvete», «jøder er verre enn demoner» og at det er «tillatt å forfølge dem med kaldt blod, fordi de ikke har noen fremtid, verken på jorden eller i himmelen».

Dette mørke kapitlet i kirkehistorien ble åpnet ved en lære som forkynte at Gud hadde forkastet det jødiske folk. I stedet hadde kirken erstattet jødene som Guds utvalgte folk. Erstatningsteologien og den dype forakten for jødene kom til å prege kirken i århundrer.

Selv reformasjonen over 1000 år senere brakte ingen reformasjon i synet på jødene, således kom vranglæren til å fortsette. Et unntak fra denne historien var det som skjedde i vekkelsesmiljøer i Storbritannia. Allerede på 1500 tallet forkynte puritanerne at Gud kom til å gjenopprette den jødiske nasjon.

Det er først i våre dager at vi ­finner kristne over hele verden, som erkjenner at frelsen kommer fra jødene og Guds pakt med dem gjelder i dag. Paulus hadde selvsagt rett når han slo fast «Gud har ikke forkastet sitt folk». Rom. 11.1 Paulus skriver for øvrig mye om dette i brevet til menigheten i Rom.

I dag er denne forståelsen båret frem av grasrotkristne eller fotfolket. Når vi kommer til ledere har det ofte vært tynnere i rekken og dessverre kan man i mange menigheter gå på gudstjeneste hver søndag et helt år uten at Israel nevnes. Hovedutfordringen i Frikirke-Norge i dag er ikke erstatningsteologi, men det er etterslepet som kan kalles nullteologi. I mange av våre menigheter har vi rett og slett ingen teologi eller lære omkring Israel.

Før forkynte man fiendskap, nå forkynner man mange steder ingenting. Likevel tror jeg at Gud vil bringe sin kirke til den plass hvor vi forkynner Hans Ord, også når det gjelder Israel.

Troen kommer jo av forkynnelsen og det finnes i dag et stort sort hull når vi kommer til Israel i mange av de ulike kirkesamfunnene og menighets nettverkene. Det er ikke bare våre ungdommer som lider under nullteologien om Israel, også generasjonene fra 50 år og nedover befinner seg i stor grad i samme båt.

Kjære leser, det er her det avgjørende slaget står når vi kommer til Israel her i Norge. Selvsagt er det relevant hva både media og politikere mener og sier om Israel, men det avgjørende er hva Guds kirke forkynner. Menigheten som er Jesu kropp er også «Sannhetens støtte og grunnvoll».

Fra reformasjonen og fremover har kirken blitt formet og bygget ved at det har kommet ny forståelse av Guds Ord på områder som har vært «tilslørt». Dette er det mange eksempler på. Jesus sier det slik: «Himmelriket er likt en surdeig som en kvinne tok og la inn i tre mål mel, så det hele til slutt var gjennomsyret.» Matt. 13.33.

På samme måte tror jeg oppriktig at forståelsen eller rettere sagt åpenbaringen i Gud Ord om Israel kommer til å bre om seg i Guds rike og inn i langt flere menigheter i tiden som kommer.