Identitetspolitikk

Dette er et uttrykk som blir mer og mer aktuelt. Så hva er identitetspolitikk? Det handler om å sette folk i grupper hvor den ene gruppen undertrykker den andre gruppen. Hvite undertrykker svarte. Menn undertrykker kvinner. Rike undertrykker fattige.

Dette er bare noen eksempler, og det finnes mange flere grupper.

Tanken er at den ene gruppen aktivt undertrykker den andre og at dette er hovedbegrunnelsen til at den undertrykte gruppen ikke lykkes i like stor grad som den gruppen som undertrykker.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

At personlige valg og kvalifikasjoner ikke spiller noen rolle. Siden den underliggende tanken er at alle mennesker er helt like og at alle kulturer og tankesett ikke spiller noen rolle.

Dette er tankesett som har røtter til marxismen. Det rette er i denne settingen alltid å ta parti med den undertrykte. Alt det den undertrykte eller det som hjelper den undertrykte gjør, forsvares med at det kjempes mot undertrykkelse. Akkurat som Robin Hood stjal og drepte for å hjelpe de undertrykte i Nottingham.

Samme hvor mye en undertrykker undertrykkerne er det ikke likt før alt er likt. Selv om den ene gruppen jobber hardt og den andre gruppen nyter livet. Skal de ha like mye. Visst ikke er dette undertrykkelse.

Det største problemet med dette er at det blir greit å systematisk undertrykke og demonisere de «privilegerte» gruppene i likestillingens navn.

Man hører uttrykk som «menn som pusher 50». Hvite privilegier. Eller velferdsprofitører.

Vi vet også at gutter i skolen får systematisk lavere karakterer enn jenter. Selv om det på anonyme prøver gjør det like bra som jenter.

Jeg spurte Audun Lysbakken, som identifiserer seg som feminist og for likestilling, om vi kunne endre likestillingsloven slik at den blir kjønnsnøytral og ikke er fordelaktig for kvinner.

Svaret var at kvinner var så undertrykt at loven måtte være fordelaktig mot kvinner for å jevne ut forskjellene.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Jeg oppfatter dette som at det er greit å undertrykke menn i dette tilfellet, for det at menn gjør det bedre enn kvinner i noen områder. Dette mener jeg er moralsk feil. Jeg mener at man skal ikke ta parti med den svake, og ikke med den sterke. Men med det som er rett.

Dette betyr ikke at man ikke skal hjelpe den svake. Men den svake kan være kvinne som mann, rik som fattig, svart som hvit.

Man skal ikke dømme et menneske ut fra sin hudfarge, religion eller økonomiske situasjon. Men ut fra sin integritet.