Vil frigjøre kirken fra markedskreftene

Bokaktuelle Magnus Malm mener tenkning fra næringslivet har skadet kirken, og framfor alt pastorene.

– Mange har en tanke om at menigheten kan drives som en bedrift, med lik planlegging, dokumentasjon og økonomistyring. Dette har formet kirken de siste årene, og det har ført til et press på at ledere skal levere. Men en menighet er ikke en bedrift, slår Magnus Malm fast.

I sin nye bok peker han på hvilke uheldige konsekvenser det får når kirken blir drevet etter modell fra næringslivet.

– De orker ikke mer

Boken er en oppfølger til «Fri til å tjene», som handlet om den enkeltes personlige utvikling i forholdet til Jesus. I «Fri til å følge» peker Malm på et mønster han har merket seg: Unge, brennende pastorer som ønsker å tjene Jesus kommer i konflikt med menighetens struktur. Pastorer som søker åndelig fordypning blir ansett som ineffektive av menigheten.

– Mange blir utbrent, mange slutter. De orker ikke mer.

Den svenske skribenten og sjelesørgeren mener det kan være vanskelig for unge ledere å hevde seg i menigheten, når de skal samarbeide med mennesker som har sin karriere i næringslivet.

– Hva kan en ung pastor gjøre i en slik situasjon?

– For det første fordype sitt eget rotsystem i Gud og i en større definisjon av hva kirken er. Vi må se hele kirken, den globale kirken gjennom 2.000 år. Det handler om å bygge nettverk med likesinnede, med noen man kan be sammen med og som kan støtte hverandre i å gå i en annen retning. Dette er et slags babylonisk fangenskap. Vi er under markedskreftene og mammon. Kirken må frigjøres til å våge å være kirke igjen.

Denne problemstillingen har fått Malm til å undre seg over hva som ville skje hvis Jesu undervisning i større grad fikk prege menighetsdriften. Han mener at offentlige virksomheter som skoler og sykehus også lider under såkalt «New Public Management», og at det fører til mindre tid til mennesker og mer tid til papirarbeid og møter. Dette fokuset på effektivitet og lønnsomhet går på bekostning av mennesker, noe som også skjer i kirken, mener han.

– Det nye testamentet peker på andre måter å drive kirke på.

Enormt press

Ifølge Malm er mennesker i kirken så preget av næringslivets måte å tenke på at de ikke forstår hva pastoren sier. De er vant til å tenke tall, lønnsomhet og effektivitet. Dermed oppleves pastorens fokus helt irrelevant.

– Jeg tror ikke vi forstår bredden av hvordan markedstanken har preget kirken.

Malm sikter til at Jesus beskrev disiplene somvitner. Vitnenes oppgave er å fortelle hva som er sant, ikke overtale noen. Malm mener et vitne heller ikke er koblet til resultatet, i motsetning til en leder i næringslivet som mister jobben om vedkommende ikke er lønnsom. I kirker har han sett grupper som stresser pastoren fordi det ikke er nok tegn og under, at veksten mangler, eller at lovsangen ikke er bra nok.

En instrumentell Gud

Betyr det at all lærdom og inspirasjon fra næringslivet skal forkastes? Nei, mener Malm. Han ønsker en balanse der kulturen verken blir demonisert eller normgivende for kirkene, fordi en pastor skal lede gjennom å være et eksempel.

– Jesus er menighetens leder. Den som følger ham, leder rett. Hvis Gud har blitt plikt og jobb for pastoren, er det vanskelig å spre entusiasme til andre mennesker. En pastor som følger Jesus, vil bli etterfulgt. Pastorer som vender seg bort fra Jesus og til sin egen rolle, blir dårligere. I praksis får man mindre tid til bønn og bibellesning, og til slutt blir lederskap en avgud.

– Hva mener du er den verste konsekvensen av at næringslivets tankegang har fått innpass i kirken?

– At alt blir et middel for å nå et mål. Ledere blir et middel for å nå målet kirken har satt seg. Til slutt blir Gud selv et middel for å nå det målet. Da har man skapt en Gud som er instrumentell, og man bruker Gud for å nå sine egne mål.

Karakter først

Pastor i Salt Bergenskirken og leder i Pinsebevegelsens Lederråd i Norge, Øystein Gjerme, gjenkjenner problemstillingene som Malm reiser. Han understreker at Jesu modell for lederskap handler om å gå en annen vei, og at en kristen leder først og fremst skal bli lik Jesus.

– Kristent lederskap handler om å utvikle en karakter først, og så se fruktene av det etterpå. Malm sin tenkning er ikke ny, men den er utrolig viktig fordi den gjør så mye med en leders arbeidsform, trivsel og trygghet. Vi lever ikke i et marked, men i en misjon. Senteret i vår misjon er at Jesus har stått opp, ikke at vi skaper gevinster.

Opplever usikkerhet

Pinselederen påpeker at det er en kjensgjerning at kirkelig ansatte i Norge har en stor usikkerhet rundt hva som forventes av dem i jobben. En slik usikkerhet går til slutt ut over selvfølelsen og selvtilliten, mener han. For Gjerme er det derfor viktig at pastorer som jobber i Pinsebevegelsen får hjelp til å tydeliggjøre hva som er deres kjerneoppgaver. Da er det viktig at det teologiske perspektivet kommer først.

– Da skal man tenke langsiktig og teologisk på hva som inngår i arbeidet. Dette jobber vi med i Pinsebevegelsen.

– Hvordan?

– To ganger i året har vi medarbeiderdager der vi kun tar opp temaer som handler om ledernes liv og tjeneste. Medarbeidersamlingene er reservert til å snakke om kall og trivsel, og dette er jeg veldig nøye på. Hvis lederne alltid møter snakk om vekst, glemmer vi at de er mennesker i tjeneste, som skal vare hele livet.

Feil rekkefølge

Gjerme mener det er mulig å dra nytte av kunnskap fra næringsliv og andre sektorer, uten at det former kirkens virkelighetsforståelse.

– Vi som jobber i menighet må være tydelige på hva et godt teologisk informert lederskap er. Når vi er trygge i det, kan vi bruke ferdigheter fra andre profesjoner og fagdisipliner, men det er ikke det som definerer oss. Det er bare et verktøy i hendene våre, sier han.

Han mener kritikken fra Malm handler om feiltrinnene som skjer når ledelsesteorier fra næringslivet kommer først, og teologisk refleksjon etterpå.

– Vi må bestemme oss for hva som definerer virkeligheten. Noen må nok oppjustere at Bibelen, kirkehistorien og åndelige disipliner står seg blant andre fagdisipliner.