Kvinner og bidrag - et apropos til NLM

Jeg har lest noen innlegg med ulike meninger når det kommer til Kjetil Jensens utspill om kvinner og våre roller i organisasjonen NLM. Hva er det som blir tatt for gitt, hvilke grunnholdninger ligger til grunn for problemstillingene omkring kvinner i hyrdefunksjoner?

Likestilling

Det kan virke som om likestillingsprinsippet, definert slik at det er ingen grunnleggende forskjell på menn og kvinner og de kan begge utføre de funksjoner de selv ønsker, er gitt i utgangspunktet. Utsagn som ‘det er ikke noe en kvinne ikke kan som en mann kan’ er som et mantra, men også en påstand de aller fleste av oss ser trenger modifikasjoner.

De tidlige kvinnesaksforkjempere snakket om en form for rettferdig behandling, med lik lønn for likt arbeid, for retten til å stemme i politiske sammenhenger, rett til medvirkning som angår samspillet mellom mann og kvinne.

Den senere (ny-)feminisme har et annet innslag: motsetningsforholdet mellom kvinne og mann. Alle forhold er binære, hvor det er snakk om en undertrykker og et offer for undertrykkelse. Mannsdominans, patriarkens selvhevdelse er samfunnsfiende nr. 1. Her kommer en nymarxistisk holdning klart til uttrykk, og den florerer i akademia. Videre finner vi en stadig konkurranse om hvem som er best, med utfordring til menn til å nedtone sin maskulinitet til fordel for å dyrke sine myke sider. For det er kvinner som er best. Feminismen har en del mannsfiendlige stemmer.

Det jeg vil stille spørsmål om er om disse «likestillingstankene» er blitt så selvfølgelige i vår virkelighetsoppfatning at vi innordner oss dem uten refleksjon.

Det er ofte Paulus og hans utsagn for å veilede de tidlige kristne menighetene som blir en snublesten for velmenende menn som vil gi kvinner rom for å bidra i dagens menigheter. Paulus har en del klare utsagn som viser at han ikke har noen nymarxistisk binært konkurranseforhold til grunn for det han sier. Det er heller ikke patriarkens dominans som er grunnlaget for det han sier. Poenget hos Paulus er ikke individualistens behov for markering.

En ting han tar utgangspunkt i er skapelsen. Vi er skapt som mann og kvinne og vi står i et komplementært forhold til hverandre. Vi utgjør en enhet. Vi trenger hverandre i ulike roller for å utfylle hverandre. Husker dere hva Evas rolle var i Edens hage? Hun var Adams medvandrer og hjelper. Hm. Tenk litt over den rollen: en som hjelper og støtter. Kvinnens roller er å bidra, i høyeste grad, slik at mannen også får utspille sine roller. De bygger sammen. De har felles mål. Fellesskapet står i fokus.

Er det slik vi tenker om forholdet mellom oss i våre dager?

Paulus sier mye mer om forholdet mellom kvinner og menn, og han legger et stort ansvar på menn til å leve og virke slik at en kvinne kjenner seg trygg og fri til å være den hun er og til å bidra med sitt. Vi har mye å lære av Paulus og den visdommen Gud har gitt ham.

Natur og autoritet

Paulus kommer også inn på ‘hva naturen lærer oss’. Han ser klart forskjell på mann og kvinne og lærer at en hyrde, en åndelig leder, er et tillitsverv som tilfaller menn. Det er et utfordring og en oppfordring til menn til å ta ansvar. For å fylle rollen som kandidat for slike verv, må mannen leve et liv som er Kristus verdig. Om noen vil sitte med en innvending og tenke at dette kan jo også en kvinne gjøre, så kan jeg forstå det. Det er ikke snakk om evner, anlegg, eller vilje til å bidra. Dette handler ikke om kvinner som sådan, men en utfordring til menn. Igjen er det fellesskapet som står i fokus.

Når et sunt kristent lederskap fylles av menn som menighetene har valgt på grunnlag av de kriteriene Paulus nevner, vil alle kunne bidra med de nådegaver Gud har gitt dem. Dette gjelder både menn og kvinner i alle aldersgrupper. Dette er en observasjon jeg har gjort flere ganger.

Når den åndelige autoritet legges til en kvinne, når lederskapet er kvinnebasert, fungerer det uproblematisk for kvinner, men det begrenser mannen i hans bidrag. Han blir definert av kvinnelige verdier. Han blir vingeklippet og tilsidesatt. Han får ikke anledning til å være mann på egne premisser. Det er ikke rom for ham i menigheten. Det er ikke bruk for ham.

Med referanse til ‘hva naturen lærer oss’ ligger det noe som Paulus forsto og som vi ikke har skjønt i vårt samfunn.

Jeg håper NLM våger å ta utfordringen og definere det kristne fellesskapet på Guds Ord, på visdom Paulus har fått og delt med oss, og ikke la seg drive av ideologier i vår egen samtidskultur.