Sandberg, Sæle og seriøsitet

Å arbeide med journalistikk er et stort privilegium. Det er få andre arenaer som gir så store muligheter for innflytelse som det å jobbe i pressen.
En avis kan sette viktige saker på dagsorden, vi kan gi en røst til de stemmeløse og gi nye perspektiver i spørsmål der frontene synes fastlåste.
Det var akkurat dette siste elementet som var bakgrunnen for vårt hovedoppslag på lørdag. Fremskrittspartiets Per Sandberg presenterte nylig et utspill der han klargjorde at FrP ikke ville gi forfulgte kristne opphold i Norge dersom partiet kom i regjeringsposisjon etter valget.
Men hva vet egentlig Sandberg om religiøs forfølgelse? Skjønner han hva det vil si å måtte lide for sin tro? Har han noen gang møtt en utenlandsk kristen som har blitt torturert fordi han ikke vil fornekte Jesus Kristus?
Slike spørsmål kan man lure på. Men den som jobber i en avis, besitter faktisk de redskapene som, trengs for å få svar på dem.
Det er bakgrunnen for at DagenMagazinet førte Per Sandberg og to iranske kristne sammen før helgen. Det ble et spesielt møte for begge parter.
Kanskje ble det et viktig møte også. For det er en ting å snakke i store overskrifter om at kristendomsforfølgelse ikke skal være oppholdsgrunn i Norge. Men det er vanskeligere å forklare en mann som må leve med svimerker på kroppen sin resten av livet fordi han har valgt å tro på Jesus, hvorfor vedkommende ikke burde fått bli her i landet.
Det hadde Per Sandberg tydelige problemer med. Og kanskje bærer det bud om at det kan finnes et visst håp om at FrP kan få en bedre forståelse for forfulgte kristnes lidelser?
En ting som har forundret oss nesten like mye som Sandbergs bastante asyl-nei til forfulgte kristne er avisens Norge IDAGs uttalte forståelse for nevnte Sandbergs utspill. I en lederartikkel nylig går sjefredaktør Finn Jarle Sæle langt i å bortforklare det Sandberg har sagt. Avisen uttaler til og med at de mener asylretten i forhold til religiøs forfølgelse er tøyd for langt.
For oss virker det som Norge IDAGs sterkt uttalte støtte til et samarbeid mellom KrF og FrP har gjort dem blinde for skyggesidene i Fremskrittspartiets politikk.
Man må gjerne støtte et borgerlig flertallsalternativ dersom man mener det er det som skal til for å bli kvitt den rødgrønne regjeringen. Det er et standpunkt som ikke er så veldig fjernt for oss heller.
Men det blir helt feil hvis resultatet av et slikt syn blir at man forsvarer alt Fremskrittspartiet kommer med for ikke å svekke eventuelle samarbeidsmuligheter. Det er en fremgangsmåte som blir presseetisk svært problematisk. Da er vi plutselig tilbake i partiavisenes tidsalder.
En avis som vil drive seriøs journalistikk kan ikke binde seg så sterkt til noe parti at man ikke kan kritisere partiet dersom det inntar standpunkter som går mot det avisen selv mener. For oss gjelder det overfor alle partier, både KrF, FrP og samtlige andre.
Vi vil i hvert fall ikke være med på å ofre solidariteten med forfulgte medkristne på det borgerlige samarbeidets alter.