ØYSTEIN ARONSEN: «Jeg måtte stålsette meg og bare tro at Guds ord virker og at det er et nærvær i bilene, der lyden er god.»

Hjulegudstjenesten

Helt siden kirkene stengte dørene, har NAF i Skien åpnet glattkjøringsbanen for drive in-gudstjeneste.

Da har vi en melding fra teknisk avdeling på Geiteryggen: Alle som sitter i biler og befinner seg i området der, steng av all din internettforbindelse så ikke det blir for stort press på internettet. Da kan vi få ut den lyden som vi så sårt vil at dere skal høre. Skru av telefonen din og ha på radioen, så skal det bli lyd etter hvert.

BIL-MENIGHET: Bilistene som hadde funnet veien til drive in-gudstjenesten ble møtt av denne plakaten.

Så blir det stille fra mannen bak mikrofonen i Radio Grenland.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

233 biler har funnet veien til tverrkirkelig drive in-gudstjeneste på NAFs øvingsbane på Geiteryggen utenfor Skien. Nå sjekker de frammøtte inni bilene telefonene sine og håper snart det som skjer der framme skal stemme med det de nettopp hørte på radioen.

I åpen lastebil

Klokka 19:15, et kvarter etter planlagt oppstart, kan sokneprest Øystein Aronsen ønske velkommen til gudstjeneste.

– Er det sånn da at vi er inne? Er vi på lufta? Ja? Det er jo fantastisk! Da har jeg lyst til å ønske hjertelig velkommen til drive in-gudstjeneste her i Skien! Og det er helt på sin plass å si tusen hjertelig takk til Norges Automobilforbund som har sagt at dette stiller de seg åpne for. Og det er jo poesi når NAF åpner for drive in-gudstjeneste. Så jeg synes vi skal gi dem et ordentlig tut som takk.

De frammøtte lar seg ikke be to ganger. Det tutes over en lav sko, og presten smiler. Det samme gjør Arvid, Ragnhild og Mathilde Pettersen. De deler scene, en åpen lastebil, med presten, og skal snart synge. Etter litt praktisk informasjon kan Aronsen ønske bilmenigheten velkommen.

– Kjære menighet. Nåde være med dere og fred fra Gud vår far og Herren Jesus Kristus, og velkommen til gudstjeneste. Vi synger sammen «Jeg er i Herrens hender».

FASTETID: Sokneprest Øystein Aronsen hilser så godt det lar seg gjøre når bilene kjører hjem. – Det er tankevekkende at dette også er fastetid. Jesus var i ørkenen i 40 dager, og nå er vi også hensatt til en ørkenvandring, der vi er litt alene, sier han.

Da alt stengte

Torsdag 12. mars klokka 12.00 hadde statsminister Erna Solberg pressekonferanse sammen med helse- og omsorgsminister Bent Høie, helsedirektør Bjørn Guldvog og direktør i Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg.

– I dag kommer Regjeringen med de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid. Tiltakene kommer til å ha stor innvirkning på vår personlige frihet. Det er tiltak som griper direkte inn i våre hverdagsliv og hvordan vårt samfunnsliv fungerer, sa Solberg og kunngjorde at alle landets barnehager, skoler, høyskoler og universitet skulle stenges.

Krisepakker til næringslivet ble gitt, barn måtte få hjemmeundervisning, alle som kunne ble oppfordret til å ha hjemmekontor, kollektivtransport kjørte halvtomme, alle kultur- og idrettsarrangement ble avlyst og samlinger med mer enn 50 personer ble forbudt. Kirker og bedehus avlyste alle arrangementer, også søndagsgudstjenestene.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Dagen etter, fredag 13. mars, sendte Den norske kirke ut beskjed om at alle samlinger var avlyst. Det var da sokneprest i Gjerpen menighet, Øystein Aronsen, fikk ideen om drive in-gudstjeneste. Seks dager tidligere hadde han deltatt i tverrkirkelige fellesmøter med masse mennesker, og han forsto fort at drive in-gudstjenestene også måtte være økumeniske.

Aronsen forhørte seg med en venn som er lydtekniker. Han var positiv, og siden har han lagt ned mange arbeidstimer i prosjektet.

– Han har ingen inntekt nå, alle oppdrag er borte. Han sa at han skulle gi jernet hvis dette ble noe av, og det har han gjort. Han ønsker å være anonym, og sånn er det ofte i Guds rike, forteller Aronsen.

Lydteknikeren ringte til en kamerat i teknisk etat i kommunen. Så var det den siste bøygen før dette kunne bli en realitet: Kommunelegen. Aronsen ville ikke at arrangementet skulle være i strid med legens anbefalinger, så klokka 15.30 fredag ettermiddag la han ut det han kaller en «prøveklut» til Gud: Hvis han fikk grønt lys fra kommunelegen, skulle soknepresten arrangere drive in-gudstjeneste.

FINT PÅFYLL: Mette Tolås Strander var på gudstjeneste sammen med mannen sin, Stian Strander. Hun forteller at hun fikk en fellesskapsfølelse av å være på Geiteryggen. – Det var en oppmuntring til å fortsette å be for landet og situasjonen, sier hun.

– Ideen gikk rett hjem. Jeg ble satt på høyttaler, og alle kollegaene hans var enig: Det var ikke bare greit å gjennomføre, men riktig.

Så ble det gjennomført en prøvegudstjeneste med 43 biler. Samtlige menigheter i Skien stilte seg bak arrangementet, og mer enn 50 medarbeidere meldte seg til tjeneste. Så var det bare å finne et passende sted for et slikt arrangement. For å imøtekomme kravet fra myndighetene om at mennesker ikke skal samles i store grupper, ville arrangørene unngå bykjernen. Da en ansatt i teknisk etat i kommunen kom med forslaget om NAFs øvingsbane på Geiteryggen, var menighetsfolket fort på banen, bokstavelig talt.

– Da vi kom opp dit, ringte de NAFs hovedkontor og spurte. Da gikk det en time før de svarte at dette var greit over hele landet, hvis flere vil gjøre det samme. De har vært superpositive, forteller Aronsen.

I karantene

Nå står altså 233 biler på rekke og rad, og pastor i menigheten Salt, Truls Åkerlund, inntar podiet for å tale. Han snakker om håp i en tid da dødstallene stiger i Sør-Europa, økonomien er mer usikker enn på lenge og stadig flere arbeidstakere er permittert. Men pastoren taler ikke om et håp som bygger på at mennesker biter tennene sammen og går på med krum nakke.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Den kristne troen baserer seg ikke på noe vi skal gjøre, men på noe Gud allerede har gjort i Kristus. Det kristne håpet bygger på noe som har skjedd uavhengig av oss. Derfor står det like fast, uansett hvordan vi har det.

Når Åkerlund har talt ferdig, sier han:

– Nå kan dere tute.

LANG, LANG REKKE: Så bærer det hjem igjen for de mange i bilene. I påska blir det flere drive in-gudstjenester i Skien.

Og bilistene tar oppfordringen på strak arm igjen.

Blant de frammøtte var Mette Tolås Strander. Hun går i menigheten Salt i Skien. Da hun nylig kom hjem fra USA, måtte hun rett i karantene. En gudstjeneste hun kunne møte opp på, var derfor etterlengtet.

– Det er noe med å opprettholde et visst påfyll selv om vi ikke kan gå på gudstjeneste. Det var utrolig fint. Jeg synes det var skikkelig rørende. Vi er kollektivt i en veldig rar situasjon, så dette var oppmuntrende og sterkt, sier hun på telefon dagen etter gudstjenesten.

Hun forteller at gudstjenesten hjalp henne til å rette blikket oppover, og hun ble minnet på å sette sitt håp til noe annet enn omstendighetene.

– Det er en styrke i å møtes fysisk, og jeg tror jeg kommer til å delta flere ganger. Det var veldig fint påfyll, rett og slett.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Sto i «kirkedøra»

Tore Mersland, pastor i Misjonskirken, Porsgrunn.

– Der jeg sto, så jeg ingenting. Jeg hadde på følelsen av at jeg satt i ferjekø. Men likevel hadde jeg følelsen av å være med på gudstjeneste, og jeg kunne se noen kjente i en tid der vi nesten ikke ser noen.

Han likte godt at gudstjenesten var økumenisk.

– I sum ble det en god miks. I en tid som denne tror jeg for eksempel at trosbekjennelse er viktig. Det er noe som vi frikirkemenigheter ikke er så gode på vanligvis, men som er en bauta vi kan lene oss på i mye større grad nå.

Idet gudstjenesten er slutt, står sokneprest Aronsen og smiler og vinker til alle som kjører fra NAF-banen.

– Da tenkte jeg at jeg sto i kirkedøra og hilste på dem. Tilbakemeldingene fra unge og gamle er at de sitter og synger for full hals i bilene. Og de ber, forteller han etterpå.

Samtidig innrømmer han at det er en helt annen opplevelse å snakke til 233 biler kun med lyd i monitor, enn å stå ansikt til ansikt med en forsamling.

– Det er jo som å snakke ut i et tomt rom, så jeg måtte stålsette meg og bare tro at Guds ord virker og at det er et nærvær i bilene, der lyden er god. Dagen derpå hørte jeg på opptaket, og jeg ble veldig beveget, sier han.

– Nødløsning

Det finnes mange kreative metoder å formidle evangeliet på. Gudstjenester med filmtema fra Ringenes herre eller Narnia er bare noen av dem. Drive in-gudstjeneste er derimot annerledes i den forstand at ideen kommer i en tid da menigheter ikke kan samles.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Det ligger i prosjektets natur at dette er en nødløsning. Det skal ikke bli vårt nye utstillingsvindu, sier Aronsen.

Professor i kirkehistorie og rektor ved Ansgar høyskole, Ingunn Folkestad Breistein, kaller ideen om drive in-gudstjenesten «fantastisk». Hun forteller at det sosiale samværet i en gudstjeneste har en stor verdi for troende, og hun tror bortfallet av fysiske møteplasser som mennesker over hele landet nå opplever, fører til et stort savn hos mange.

– Jeg tror også drive in gudstjenester eller streaming av gudstjenester kan tiltrekke seg mennesker som ikke vanligvis besøker en kirke, sier hun og forteller at et kjennetegn på det moderne mennesket er at vi tror vi har god kontroll på de fleste sidene av livet. Vi tenker derfor at Gud kun trengs for å fylle inn de små områdene som mennesket selv ikke har kontroll på. I disse tider blir mange ekstra bevisst på hvor sårbare vi er.

Fact box

– Vi har ikke like mye kontroll på livene våre som vi tenkte, og flere blir kanskje bevisst den eksistensielle siden ved tilværelsen. For noen vil det være en ekstra tilskyndelse til å søke et kristent fellesskap, sier hun.

Professoren tror dette kan være en god mulighet for menigheter å nå ut til nye mennesker.

– Jeg håper mange menigheter fortsetter å bruke de nye metodene også når dette er over, sier hun.

26. mars ble det klart at tiltakene som trådte i kraft 12. mars blir forlenget til over påske. Nå forbereder kirkene i Skien tre nye drive in-gudstjenester i påskeuka.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Alle kirker er stengt, enten det er husmenighet eller katedral. Vi møtes på gateplan, tverrkirkelig og representerer menighetene i Skien med stor M. Det primære er å samle de som trenger å komme til et fellesskap, for å be og bli trøstet, avslutter sokneprest Aronsen.