Lysbakken ber KrF spisse eldrekrav

Mer til minstepensjonistene er et hovedkrav fra KrF i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett. SV-leder Audun Lysbakken har klare forventninger.

– KrF må sørge for å løfte dem som bare har lave pensjoner fra folketrygden å støtte seg på. Det er denne gruppen som har kommet dårligst ut av trygdeoppgjøret og som i tillegg får liten glede av skattelettelsene som regjeringen foreslår, sierLysbakken.

– Når KrF ikke støttet vårt forslag om en hastebehandling av trygdeoppgjøret iStortinget, har partiet påtatt seg et ekstra stort ansvar for å løfte pensjonistene i revidert nasjonalbudsjett, tilføyer han.

Prioritet

Regjeringspartiene og samarbeidspartiene Venstre og KrF har gitt seg selv frist til onsdag formiddag med å bli enige om revidert nasjonalbudsjett.

KrFs finanspolitiske talspersonHans Olav Syversen har stilt spørsmål ved skattelettelsene som regjeringen foreslår for pensjonistene. Syversen frykter at minstepensjonistene ikke kommer godt nok ut av regnestykket fordi de ikke er i skatteposisjon.

Men Syversen må ikke glemme den gruppen av pensjonister som ligger rett over minstepensjonen, mener SV.

– Det vil uansett komme forslag fra oss om dette i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett, sier Lysbakken.

Sa nei

I år som i fjor tok SV initiativ til å hastebehandle trygdeoppgjøret, som ikke lenger kommer til Stortinget som egen sak på våren. Men forslaget falt, i år som i fjor.

Nå vil Lysbakken i stedet stryke regjeringens forslag om å heve minstefradraget med 2 prosentpoeng til 31 prosent. StatsministerErna Solberg (H) anslår at dette vil gi «vanlige pensjonister» en tusenlapp mer å rutte med i året. Grepet koster 840 millioner kroner i helårseffekt.

På spørsmål om hvorfor han vil finansiere kravet om mer til noen pensjonister ved å ta skattelettelsen fra andre, svarer Lysbakken som følger:

– Forslaget er i tråd med det Pensjonistforbundet har tatt til orde for. Vi vil bruke alle pengene på pensjonistene, men på en mer rettferdig måte.

Skrev ikke under

Pensjonistforbundet og flere andre organisasjoner nektet å signere protokollen da regjeringen la fram trygdeoppgjøret 16. mai. Å regulere pensjonene på linje med lønnsveksten var et av hovedkravene til Pensjonistforbundet.

Men for regjeringen var det ikke aktuelt å kompensere pensjonistene for den årlige underreguleringen på 0,75 prosent. Det er denne faktoren som i særlig grad medvirker til manglende kjøpekraftsutvikling for tredje år på rad.

– Hele pensjonsreformen bygger jo på at man skal ha en rimelig byrdefordeling mellom generasjonene. Det er viktig for oss å sørge for et bærekraftig pensjonssystem. Kravene fra pensjonistenes organisasjoner ville ha endret hele pensjonsforliket og økt utgiftene til kommende generasjoner betydelig, sa arbeidsministerAnniken Hauglie (H) da oppgjøret var klart.