Luftbro for forfulgte kristne

Radikal islam har ført til at mange land er blitt utrygge for kristne og andre minoriteter. Norge bør være en trygg havn for disse.

Som følge av krigen i Syria har flere millioner blitt drevet på flukt. Norge har heldigvis tatt sin andel av flyktningene.

Grusomhetene fra IS, regimets styrker og ulike opprørsgrupper har gjort at alle sivile er utrygge, ikke bare enkelte religiøse grupper. I noen vestlige land ville man likevel sortere ut grupper av flyktningene. Det gjorde ikke Norge og det kan vi absolutt være stolt av.

Samtidig er det ikke sikkert at dette bør være politikken overfor alle land i årene fremover. Det er nemlig lett å dokumentere at noen grupper er mer utsatte enn andre, spesielt ser vi det i muslimske land. Derfor har Norge gjennom asylpolitikken hatt et særlig vern for seksuelle minoriteter, politiske opposisjonelle og noen konvertitter.

Dette særlige vernet bør brukes mer aktivt fremover.

Den kristne organisasjonen Open Doors som har kontorer over hele verden, kom nylig med sin «World Watch List 2015» hvor de slår fast at forfølgelsen av kristne øker mange steder.

Særlig er det bekymringsfulle tall og rapporter fra Afrika, hvor radikal islamisme både tar mange liv og gjør fremtiden svært utrygg for kristne.

Med unntak av Nord-Korea er det kun muslimske land som ligger i «verstings-klassen» når det gjelder forfølgelse av andre religioner. Vi må for all del huske at forfølgelsen ikke bare skjer mot kristne, men også overfor andre mindre religiøse grupper som Yezidiene i Nord-Irak.

Et annet forhold som også er viktig å ta med er at vi i noen land, finner grov forfølgelse av muslimer, enten fra andre muslimer eller for eksempel fra ekstremistiske hinduer.

Norsk asylpolitikk må igjennom en større debatt de kommende årene. Fjorårets rekordinntak vil prege denne debatten. Verden blir stadig mer mobil, for mange er det ikke lenger en fjern drøm å reise til Norge. Spørsmålet er om du slipper inn. I fremtiden bør vi først slippe inn de som trenger det mest.

UDI-direktør Frode Forfang skrev 4. januar på sin blogg at man bør vurdere et nytt system for inntak flyktninger, en slags videreutvikling og oppskalering av dagens kvotesystem.

Stortingets intense debatt om å ta i mot 8000 syrere mot det som ble realiteten på 30.000 flyktninger i fjor og kanskje dobbelt så mange i år, viser at de politiske debattene er virkelighetsfjerne.

Forfangs løsning innebærer at alle må gjennom kvoten og ikke kan komme på sykkel over grensen. Det er verdt å undersøke dette nærmere.

Gjennom et større kvotesystem hvor vi ikke diskuterer noen få tusen, men en reell andel av verdens flyktninger, bør Norge diskutere hvem som har størst behov for beskyttelse. Så lenge opphold i et trygt land som Norge kun gis til noen få, bør de få være i akutt behov for dette.

Å måtte flykte fra sitt land er ingen god løsning. Det viktigste verden kan gjøre er selvsagt å bidra til fred og menneskerettigheter i alle land. Det er en katastrofe for Midtøsten at stadig færre kristne bor der. Fra å være 1,2 milioner kristne under Saddam Hussein, er det nå kun 300.000 kristne igjen i Irak.

Men det er ikke så vanskelig å forstå disse tallene. Gang på gang har det vært folkemord. Forfølgelsen fra IS er ikke et nytt fenomen, men utviklingen går raskere nå og lidelsene for mange har vært svært store. Derfor må vi ikke bare engasjere oss for trosfrihet og menneskerettigheter, det er også nødvendig å åpne Norge og andre land for å ta i mot forfulgte minoriteter.

Norske myndigheter bør lese rapporten til Open Doors nøye. For de som står i akutt krise bør man vurdere en luftbro.

For noen står det om livet.