Ikke nok: – Vi har rutiner og «offisielle» målsettinger om nulltoleranse, men høsten har vist oss at dette ikke er nok, skriver Frank Grimstad.  Foto: Damian Dovarganes, NTB scanpix

#metoo har gjort noe med oss

onsdag 20. desember 2017

Synspunkt

#metoo-kampanjen har vokst fram nedenfra. Vi vet fortsatt for lite om utbredelsen av trakassering og annen uakseptabel omgangsform blant ansatte i kirken.

Vi vet ­heller ikke hvor veien går videre. Det vi vet, er at vi ikke kan gå ­tilbake dit vi var.

#metoo-kampanjen har vokst fram nedenfra. Vi har hørt til dels rystende historier om tafsing, maktmisbruk og overgrep fra mediebransjen, fra ungdomspartiene, fra kulturlivet, fra idretten, fra akademia, fra helsevesenet og mange andre miljøer.

Hittil har ikke noe lignende skjedd i Den norske kirke. Hvorfor? Det vet vi lite om. Kanskje er vi et lite og gjennomsiktig miljø, men det er samtidig ingen grunn til å tro at det ikke finnes lignende historier også i vår bevegelse. I Sverige har den kirkelige metoo-kampanjen tatt av. Mer enn 300 kvinner, de fleste ansatt i Svenska kyrkan, har fortalt sine historier. Kanskje kommer det en lignende bølge av historier i kirken her hjemme. Det er ikke for sent å snakke om dette.

KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter har et ansvar her fordi det angår arbeidsgiveri, arbeidsmiljø og trygghet på arbeidsplassen. Vi i kirken har hatt et brukbart fokus på overgrep tidligere, men #metoo handler enda mer om holdninger, kultur og språkbruk. Det handler om at alle som snakker nedlatende eller aksepterer at andre gjør det, er medskyldige – fordi det skaper aksept for og normalitet rundt uakseptabel oppførsel.

Vi har rutiner og «offisielle» målsettinger om nulltoleranse, men høsten har vist oss at dette ikke er nok. Hva er eller bør være neste skritt? Kanskje er det behov for etiske retningslinjer for kultur og holdninger. I Svenska kyrkan har man mange steder lagt ut en enkel tekst på hjemmesidene, slik som denne: «Har du blitt utsatt for seksuelle trakassering? Har debatten omkring ‹metoo› bidratt til å få fram smertefulle eller vanskelige opplevelser/minner? Trenger du noen å prate med? Du er velkommen til å snakke med en av våre prester, diakoner eller andre ansatte.»

Det viktigste nå er at vi får kvinner til å tørre å snakke om dette også i kirken. Det verste som kan skje er at vi går i forsvar når vi hører om noe som ikke er slik det skal være, eller at vi lulles inn i en forestilling om at dette ikke er et alvorlig problem også i vår sektor av arbeidslivet.

Som arbeidsgiverorganisasjon står vi nå foran en ny runde med innsamling av data til kirkens interne innmelding om overgrep og trakassering. Undersøkelsen gjøres annet hvert år, og går ut like over nyttår. Vi er spente på om vi får se en økning av meldte saker med bakgrunn i #metoo-kampanjen.

Noe er sikkert: Det er noe på gang nå. Omgangsformer og kultur må endres. For en mann på 68 år er det fristende å håpe på at dette er et generasjonsfenomen og problem, at den ukulturen det representerer vil endres med en ny generasjon – men sikker er jeg ikke.

Det skjer i hvert fall ikke uten fokus og bevisst holdningsarbeid. Og vi kan i hvert fall ikke gå tilbake til dit vi var før #metoo.

– #Metoo må ikke gjøre slik at vi slutter å klemme