EVANGELIET: Vi har akkurat feiret reformasjonen, og den handlet om en gjenoppdagelse av Evangeliet. En gjenoppdagelse som stadig vekk glemmes og bortforklares slik som i boken til Marcus Borg og alle de som slår følge med ham, skriver Alf Danbolt.  Foto: Astrid Dalehaug Norheim

Kristendommen gjenoppdaget?

tirsdag 14. november 2017

Synspunkt

Oversetteren av Marcus Borgs bok refererte til at Borg mente at det han formidler er så forskjellig fra den tradisjonelle kristendom, at de to kan betraktes som to forskjellige religioner. Derfor burde kanskje boken heller hatt tittelen: Et annet evangelium.

Lanseringen av Marcus Borgs bok «Gjenoppdag kristendommen» har blitt slått stort opp i flere medier.

Ikke bare har vi kunnet lese om lanseringen i avisene, men en utgave av Verdibørsen på NRK radio ble viet denne boken. Tre personer som alle identifiserte seg med bokens budskap samtalte. Det underlige er at tankene i denne boken presenteres som noe nytt og revolusjonerende, men det er det jo ikke. Den har kanskje en ny vri, men i sin grunn er de bare en variant av noe vi har hørt og lest før. Jeg tok meg i å tenke hvor lite nytt det er i forhold til professor og statsråd Niels Treschows bok fra 1828: «Christendommens Aand eller den evangeliske Lære».

Men den kom heller ikke med noe nytt. Presten Wexels skrev i forordet til sitt motskrift om Treschows bok: «Denne indeholder intet Nyt, men kun de gamle Indvendinger mod den rene Lære, fremsatte under en Form, som især fra den sidste Deel af forrige Seculum er kommet i Brug. Saa mangfoldige Gange som disse Indvendinger ere fremsatte, saa mangfoldige Gange ere de ogsaa gjendrevne

Alle som ikke tror at Bibelen er Guds ord omfavner gjerne slike tanker. Ingen motstemmer slapp til i programmet bortsett fra en henvisning til at det fortsatt finnes noen håpløse fundamentalister som ikke følger med i tiden, med henvisning til Lausanne-paktens ord om Bibelen... Men ingen norske teologer ville uttale seg slik, mente de.

Verdibørsen fremstod som en hyggelig samtale mellom meningsfeller i møte med en positivt innstilt programleder. Sammen brakte de det norske folk den «gode nyheten» at frelsen ikke er fra noen virkelig fortapelse, og at alt det vi leser i Bibelen må forstås billedlig. At det er helt feil å lese Bibelen som virkelig historie enten det er Det gamle eller Det nye testamente. At vi ikke må være så opptatt av jomfrufødselen, og om Jesus gjorde under og stod opp fra de døde - men heller spørre om hvorfor de bibelske forfatterne senere skrev dette. Programmet fungerte som del av et propaganda-apparat for en gammel teologi preget av menneskers tanker om åndelighet, etikk og det gode liv. Bibelen handler ifølge Marcus Borg ikke om et liv etter døden.

At Teo-logi kan forstås som Guds lære formidlet gjennom åpenbaring med ord, var ikke innenfor horisonten. Det ble understreket at Kristus er Guds åpenbaring, og ikke Bibelen. Det er en halvsannhet som dekker over realitetene når den brukes til å hevde at Bibelen bare inneholder menneskers refleksjoner over deres møter med Kristus. På den måten fornekter de i realiteten åpenbaringen, inkarnasjonen: at Gud ble menneske og Guds ord ble menneskeord som trofast er overlevert skriftlig til oss. Det ble sagt at en ikke måtte ta Jesu ord for mer enn ordene fra en mann med et profetisk oppdrag om å vekke opp de rike og mektige med billedtale, ikke advarsler om en virkelig fortapelse.

Vi har akkurat feiret reformasjonen, og den handlet om en gjenoppdagelse av Evangeliet. En gjenoppdagelse som stadig vekk glemmes og bortforklares slik som i boken til Marcus Borg og alle de som slår følge med ham. Jeg slår heller følge med Martin Luther fordi han etterfølger Paulus som etterfølger Jesus - den Jesus som selv taler gjennom Bibelens ord til hver den som hører etter også i dag, om frelse fra synd og om evig liv.

Det kan passe med litt til fra Wexels motskrift fra 1828 som er like gyldig i 2017 (lett språklig bearbeidet):
For vel fremtrer en Kristus i boken, og det en virkelig elskverdig og klok Kristus, …  Men det er ikke den Kristus, som … sørger for sine troende med himmelbrød og Livets vann, og drar med Guddoms-kraft og Guddoms-kjærlighet stadig flere og flere syndere opp av fordervelsens avgrunn … hos hvem tusenvis i tidens løp har funnet hvile for sine sjeler, og i hvis navn så mange er hensovnet med jubelsalmer i deres hjerter med gjenskinnet av den evige herlighets morgenrøde i et døende ansikt.  Nei, det er en annen Kristus, en ganske annen. Forfatteren vil vel helst få oss til at tro, at det er den samme Kristus, bare sett «fra en annen synsvinkel»; men det er ikke slik. … er jeg da med min tro på Kristus, en kristen, så er han det ikke, er han det, så er jeg det ikke.

Oversetteren av Borgs bok refererte til at Borg mente at det han formidler er så forskjellig fra den tradisjonelle kristendom, at de to kan betraktes som to forskjellige religioner. Derfor burde kanskje boken heller hatt tittelen: Et annet evangelium.

Borg omtolker de bibelske ord og uttrykk så de får et helt annet innhold. Wexels skrev slik om Treschow: «han tar disse ordene i en egen betydning, ganske forskjellig fra slik de har vært forstått i mange århundrer, og vanligvis forstås, slik de etter vår overbevisning, også forstås i Bibelen.»