Ungdom uten oppdrag

Det store ungdomskullet i Afrika er lei av å bli omtalt som et problem. Hva om vi heller ser på dem som en ressurs?

De er fattige. De mangler så mye. Og de er mange, så altfor mange. Det er snakket og skrevet mye om den nye store ungdomsgenerasjonen i Afrika. Og det er nesten alltid med stor bekymring de omtales. Det skapes årlig tre millioner nye jobber i Afrika, mens 10-12 millioner nye ungdommer kommer inn som potensiell arbeidskraft.

Ikke nok med det: Det går ikke så bra med alle som er i jobb heller. FNs organisasjon for arbeidsliv, ILO, anslo i 2016 at hele 38 prosent av unge mennesker som jobber i Afrika sør for Sahara lever i fattigdom. For den samlede voksne befolkningen er tallet 26 prosent, men tendensen er urovekkende.

Det blir heller ikke lett å fø på generasjonen med afrikanske problembarn. I dag er vi omkring sju milliarder mennesker på jorda, innen 2050 vil det trolig være mellom ni og ti milliarder som skal dele på jord, vann og andre ressurser.

Mens det i dag egentlig er nok mat til alle og folk sulter fordi vi ikke er flinke nok til å fordele godene, må vi i fremtiden finne metoder for mer effektivt jordbruk. Ikke minst i Afrika, som sliter mest med sult og tørke.

Og så har vi klimaendringene. Og energikrisen. Og alle kriger som tvinger ungdom på flukt og fratar mange utdanning. Det er sikkert flere store problemer, men alt kan jo ikke nevnes her.

Hvordan skal dette gå? Ender de fleste afrikanske ungdommene opp som kriminelle eller islamister når det ikke er håp for så mange på arbeidsmarkedet?

La oss gjøre et lite eksperiment. Hva om vi snur dette på hodet. Hva om vi bestemmer oss for at den store ungdomsgenerasjonen i Afrika ikke er et problem. De er kontinentets største ressurs!

Så kan vi stille oss spørsmålet: Hvordan tar vi best vare på den store ressursen vi har med ungdomskullet i Afrika? Det er så visst ingen eldrebølge vi snakker om. Det er en energibølge, som velter forfriskende over kontinentet, klare til å gjøre en innsats for seg selv, landsbyen og landet sitt.

Bare de får sjansen.

Strømmen av unge afrikanere kan være de som snur trenden i den eneste verdensdelen der antallet ekstremt fattige fortsatt øker. Det er som med en stor strøm av vann. Hvis man ikke gjør noe med den, renner alt det livbringende vannet ut i sanden og jorden og går til spille.

I verste fall fører det til flom og store skader. Bygger man et kraftverk kan man hente ut den enorme potensielle energien som ligger i vannmassene til elektrisk kraft, som bidrar til velferd og utvikling.

For Strømmestiftelsen og andre som jobber med å skape jobber og utrydde fattigdom er utfordringen å finne fram til disse små og store kraftverkene. Å gjøre den potensielle energien som ligger i ungdom til å bli en ressurs til glede for seg selv og andre.

Det finnes kraftverk i mange størrelser og utforminger. Vi har læreren som ser eleven og utviklingspotensialet og bygger den indre motivasjonen, alle typer rollemodeller for barn og ungdom, som skaper tro og engasjement for en bedre fremtid.

Vi har spare- og lånegrupper, der kvinner finner fellesskap, bygger selvtilliten, lærer om entreprenørskap, sparer og låner ut penger til hverandre. Blant kvinner som er med i Strømmestiftelsens spare- og lånegrupper i Vest-Afrika starter hele ni av ti sin egen virksomhet etter at de er blitt med.

Ungdom i Øst-Afrika som går på Bonga – et ettårig kurs i livsmestring og yrkesopplæring, er ikke stort dårligere. Her har over 70 prosent skapt sine egne jobber. Kraftverkene fungerer, og ungdomsenergien strømmer ut i lokalsamfunnene.

Ja, Afrika har mange utfordringer, og alle problemer løser seg selvfølgelig ikke automatisk når vi ser på ungdommen som en ressurs. Erfaringene våre viser likevel at det kan skape en stor forskjell når mennesker som har vært undertrykt forstår at de ikke er en byrde, men tvert imot en ressurs.

Så får vi fortsette å finne de små og store kraftverkene som gjør potensial om til nyttig energi over hele det afrikanske kontinent.