TOLKNING: I Stortingets spørretime 22. mars stilte KrF statsministeren spørsmål om regjeringens syn på tvillingabort. Hun svarte at det ikke er mulig å tolke loven annerledes. Men det er nettopp det andre land enn Norge gjør, skriver Olaug Bollestad.  Foto: Vidar Ruud, NTB Scanpix

Vi trenger en debatt om tvillingabort

søndag 26. mars 2017

Samfunn


Det finnes tungtveiende grunner til at tvillingabort verken er etisk eller medisinsk forsvarlig. Stortingsflertallet har på et altfor tynt grunnlag slått fast at de vil godkjenne denne praksisen i Norge.

I dag er norsk praksis at ett eller flere fostre kan aborteres, selv om dette kan skade også andre fostre inne i magen. Regjeringen mener dette er en helt åpenbar konsekvens av retten til selvbestemt abort før uke 12. Det er KrF uenig i.

Det er en etisk forskjell her, fordi avslutningen av det ene fosterets liv også innebærer risiko for det andre fosterets eller de andre fostrenes liv og helse. Også i våre naboland er de uenige med regjeringen og stortingsflertallet.

Den danske regjeringen har konkludert med det motsatte av Norge, nemlig at fosterreduksjon ikke kan regnes som en del av retten til selvbestemt abort. Det har vært usikkerhet ved landets sykehus om abortloven også tillater fosterreduksjon i denne type tilfeller.

Derfor ba regjeringen om at Justisdepartementets lovavdeling vurderte dette. Regjeringen bestemte i fjor at lovavdelingens juridiske vurdering også var regjeringens konklusjon: de mener abortloven åpner opp for fosterreduksjon av ett eller flere friske fostre.

Vi var mange som reagerte på denne lovtolkningen og som etterlyste en etisk og politisk debatt rundt beslutningen. Regjeringen ønsket ikke dette, og KrF og Sp måtte selv løfte saken om fosterreduksjon i Stortinget.

Svaret fra flertallet var at retten til selvbestemt abort ikke kan rokkes ved, heller ikke ved ikke å tillate tvillingabort. KrF mener det er tungtveiende grunner til at fosterreduksjon ikke kan likestilles med den generelle retten til selvbestemt abort før uke 12.

Vi foreslo derfor at lovgivningen presiserer at fosterreduksjon ikke er tillatt. Stortingsflertallet ville det annerledes.

Debatten om tvillingabort har blusset opp igjen. Det skjer etter at leger ved St. Olavs Hospital, de eneste som i dag kan gjennomføre såkalt fosterreduksjon i Norge, har sendt et brev til Helsedirektoratet.

De ber om at forskrift om svangerskapsavbrudd ses på på nytt. Torbjørn Eggebø, seksjonsoverlege ved Nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin ved St. Olavs Hospital, sier til NRK: «Juristene i Justisdepartementet har tolket ordlyden i Abortloven nøye, men de har ikke tenkt medisinsk-tekniske forhold.»

Det har også vært medieoppslag der leder for Etisk råd i Danmark uttrykker overraskelse over Norges liberale fortolkning.

De har gjennomført en høring om norsk praksis bør innføres i Danmark og konkluderer annerledes enn i Norge. De mener det er forskjell på å ta livet av ett foster og å avbryte hele svangerskapet.

Nå har Norge flagget at tvillingabort kan utføres her, noe som kan resultere i at enda flere gjennomfører inngrepet, både norske og utenlandske gravide. Eggebø (Adresseavisen 9. januar) sier at St. Olavs Hospital det siste halve året har merket et økende antall henvendelser fra utenlandske kvinner.

Fagmiljøet frykter en enda større økning i antall henvendelser som følge av at norske retningslinjer er blant de mest liberale i Europa.

Helsedirektoratet har, etter at flere nordiske kvinner har tatt kontakt, avklart at utenlandske gravide kvinner kan komme til Norge og få utført tvillingabort.

I Stortingets spørretime 22. mars stilte KrF statsministeren spørsmål om regjeringens syn på tvillingabort. Hun svarte at det ikke er mulig å tolke loven annerledes.

Men det er nettopp det andre land enn Norge gjør. Den danske regjeringen har konkludert med det motsatte av Norge, nemlig at tvillingabort ikke kan regnes som en del av retten til selvbestemt abort.

Saken hadde fortjent en reell politisk behandling på vanlig måte i regjering og storting. Når statsministeren også sier at dette ikke er foretatt en realitetsbehandling, kun en beslutning basert på lovavdelingens juridiske tolkning, fremstår det som en ansvarsfraskrivelse i et svært viktig og grunnleggende verdispørsmål.

KrF mener det er behov for en debatt om tvillingabort. Fagmiljøet etterlyser også en politisk debatt om etikken i dette og kommer med medisinsk-tekniske innvendinger. Den danske etiske komiteen er uenig i at dette er et spørsmål om selvbestemt abort.

Hvor mange henvendelser fra utenlandske kvinner må komme, og hvor mange varskurop fra fagmiljøet som driver denne praksisen, må komme, for at regjeringen skal se behovet for å ta en ordentlig etisk vurdering av hvorvidt det er riktig av Norge å ha mest liberalt regelverk og praksis for fosterreduksjon?