Tafatt mot terror

Det virker som Høyre-Frp-regjeringen har gitt opp å hindre fremtidige terrorister.

Høsten 2013 deltok jeg i en debatt arrangert avRøde Kors vedUniversitetet i Oslo der avtroppende statssekretærPål Lønseth (Ap) fortalte atJustisdepartementet hadde arbeidet med et lovforslag som skulle gjøre det lettere å strafforfølge nordmenn som vervet seg for grupper som kriget mot norske allierte i utlandet. Et tenkt scenario var at man kunne bruke lovparagrafene for å straffe norske statsborgere som kjempet medTaliban mot Natostyrkene i Afghanistan.

Samme høst tok en ny regjering over. Samtidig ble det kjent at et stort antall unge norske muslimer hadde reist til Syria og Irak for å kjempe med radikale islamistgrupper.Regjeringen lanserte handlingsplaner, men lite ble gjort.

Våren 2014 lanserte imidlertid justisministerAnders Anundsen (Frp) et lovforslag som skulle gjøre det mulig å straffe norske statsborgere som vervet seg eller planla å verve seg til ikke-statlige væpnede grupper. Altså kunne lovforslaget brukes mot alle som dro for å slutte seg til geriljaorganisasjoner, militser og terrorgrupper.

Forslaget fikk mye oppmerksomhet og kritikk. Så ble det lagt i en skuff. Og der ligger det fortsatt, to år senere. Jeg har vært i kontakt med statssekretær Ove Vanebo, som bare kunne bekrefte at forslaget fortsatt er til behandling.

Det er langt fra godt nok. Faktum er at ingenting har blitt gjort for å stanse flere som reiser for å kjempe hellig krig eller for å slutte seg til terrorgrupper.Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) har nemlig vært helt klare på at man ikke kan stanse personer bare fordi de sympatiserer med radikale grupper. Av samme grunn har det hemmelige politiet ofte stanset og snakket med personer de mistenkte skulle til Syria for å krige, uten å kunne stanse dem.

Politiet var lenge maktesløse. De måtte stå og se på mens unge muslimer reiste fra Norge for å slutte seg til en organisasjon som har stått bak to store, blodige terrorangrep i Vesten.

Både angrepene iParis ogBrüssel har koblinger til personer som har oppholdt seg i Syria og Irak. Vi vet også at terrorforskere lenge har advart om at de som reiser til disse områdene kan tilegne seg kunnskap og kamperfaring som også kan brukes for å gjennomføre terrorangrep i Vesten.

Dessverre virker det som at det må et terrorangrep på norsk jord til for at politikerne våre skal oppfatte alvoret.

Miljøet rundt Profetens Ummah er svekket, og antallet norske muslimer som sympatiserer medIslamsk Stat (IS) er færre nå enn for ett og to år siden. Den viktigste grunnen til det er at mange lederskikkelser har forsvunnet til Syria og Irak og flere er drept. En annen viktig grunn er at flere er pågrepet, siktet og dømt for å ha sluttet seg til det som for øyeblikket er verdens verste terrororganisasjon.

Det siste året har Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) kunnet gå til flere pågripelser og tatt ut flere siktelser mot mistenkte fremmedkrigere. Dette har imidlertid ingenting med endringer i lovverket å gjøre, men at bevisbyrden for politiet har blitt enklere og at PST i lengre tid har prioritert å følge det norske miljøet av IS-sympatisører. Gjennom etterforskning har det lykkes PST å etablere skjellig grunn til mistanke om at de pågrepne og siktede har hatt en intensjon om å slutte seg til Islamsk Stat (IS), som er regnet avFN og Norge for å være en terrororganisasjon.

Men er det noe vi kan lære av historien, er det at terrororganisasjoner er ekstremt tilpasningsdyktige. Etterretningstjenester er av natur alltid i bakkant. Deres jobb er ikke å være tankepoliti, men å reagere mot mennesker som har vilje og evne til å bruke vold på en måte som truer samfunnet. Det vil alltid være en vanskelig jobb, og hvor mye etterretning vi som samfunn kan tåle vil alltid være en vanskelig balansegang.

Da gjelder det hvert fall at våre politikere ikke er passive.