MYTE: Redaktørene Pedersen og Helle (bildet) forklarer den lave andelen religiøse journalister med at journalistikken er «rasjonelt drevet og at tro er noe annet enn rasjonalitet» (Dagen, 09.05.18). En slik uttalelse bidrar til å skape en myte om at det er en motsetning mellom tro og fakta, skriver Hilde Kristin Dahlstrøm.  Foto: Ingjerd Våge

Ja til flere kristne journalister

fredag 11. mai 2018

Samfunn

Søndagsskole og kirkekaffe er viktig, men kristne ledere må bli flinkere til å oppfordre til og verdsette engasjement på den sekulære samfunnsarenaen. Mediene trenger flere flinke, kristne journalister.

Journalistikken er en spennende og viktig arena i samfunnet. En fri presse er avgjørende for demokratiet - og mediene kan sette dagsorden og påvirke samfunnet.

Journalistiske grunnverdier som sannhet og menneskeverd er forankret i en kristen og humanistisk tradisjon. Men disse verdiene er under press - både i samfunnet og i journalistikken.

Derfor trengs journalister som er opptatt av disse verdiene, som vil bruke sin stemme for de svake i samfunnet og ønsker å jakte på sannhet.

Journalistenes bakgrunn påvirker hvilke saker journalisten oppdager, hvilke kilder de velger og hvordan saker vinkles og presenteres. Vi har alle våre «briller» - vår måte å forstå verden.

Når bare 1 av 4 journalister sier at «de bekjenner seg til en bestemt religion», slik det kommer frem i årets medieundersøkelse på Nordiske Mediedager, er redaksjonene i utakt med samfunnet.

Journalistikken taper når kristne velger yrket vekk. Både fordi det blir mindre mangfold i redaksjonene (et mangfold som kan føre til større bredde og mer kunnskapsbasert, nyansert og troverdig journalistikk) - og fordi mange kristne brenner for de grunnleggende verdiene i journalistikken. Derfor heier vi på journalistutdanningen på NLA Mediehøgskolen Gimlekollen på de sjeldne, kristne journalistene!

Redaktørene Pedersen og Helle forklarer den lave andelen religiøse journalister med at journalistikken er «rasjonelt drevet og at tro er noe annet enn rasjonalitet» (Dagen, 09.05.18).

En slik uttalelse bidrar til å skape en myte om at det er en motsetning mellom tro og fakta. Slike holdninger kan bidra til at man går glipp av kvalifisert og betimelig kritisk journalistikk på saksområdet livssyn.

Ingen, og i hvert fall ikke journalister, ønsker å bli stemplet som overtroiske og ikke opptatt av fakta. I arbeidet med læreboken «Kors på halsen? Innføring i livssynsjournalistikk», intervjuet jeg flere journalister med livssyn som spesialfelt. De mente det var en fordel med et bevisst og reflektert forhold til eget livssyn, fordi det gav kunnskap, innsikt og forståelse.

Journalistene var også opptatt av å unngå merkelappen «kristen journalist», fordi de var svært bevisste på sin rolle som profesjonell journalist - og å unngå å havne i det de kaller «misjonærfella».

Men «misjonærfellen» kan også være en sekulær felle. Enten ved at man jobber aktivt for å komme religion til livs - eller ved at man ikke oppdager at religion og livssyn er et viktig samfunnsområde som påvirker mange sider av livet og dermed burde interessere journalister.

Når kristne ungdommer vurderer en vei innen journalistikken burde kristne ledere heie på dem. Selv om det innebærer at heller ikke disse ungdommene bør gå i misjonærfella.