INNENFOR: Kanskje skulle definisjonene om hvem som er innenfor og hvem som er utenfor, være videre og rausere både i kristen sammenheng og i jødisk, skriver Elisabeth Eriksen Levy.  Foto: Emilio Morenatti, AP Photo / NTB scanpix

Innenfor eller utenfor?

torsdag 6. september 2018

Samfunn

Den kortvokste nonnen så skarpt på meg og ristet bestemt på hodet. «Nei, nei, et sted måtte grensen settes!» Protestanter, lutheranere og den slags hørte ikke med, ifølge henne, til den hellige Kirke.

Sommerferien bringer ofte mange besøkende til Israel. Slik også denne sommeren. En av våre besøkende kom fra nabolandet Kypros. En dag var vi ute for å vise fram Jerusalem til ham og noen andre venner som ikke hadde vært i Israel før. På vår vei stanset vi foran et kloster, og kyprioten kom i snakk med dørvakten siden de begge var greskspråklige.

Dørvakten gikk sannsynligvis utfra at vi alle var «grekere» og spurte om vi ikke ville besøke klosteret. Han åpnet porten inn og en nonne kom oss i møte. Hun så granskende på oss og spurte om vi alle var gresk-ortodokse. Kyprioten nikket bekreftende.

En annen i vår lille gruppe var serbisk-ortodoks. Nonnen nikket på hodet, og mente at det kunne være akseptabelt nok. Tredjemann tilhørte den katolske kirke. Nonnen dro litt på det, men hun ville være raus, så hun sa at det var greit; han kunne få lov til å komme inn. Men så kom turen til meg. Var jeg ortodoks eller katolsk?

Jeg måtte bare si som sant var at jeg var ingen av delene. Men jeg regnet meg som et troende menneske, og var vi ikke alle ett i Kristus? Men nei, så langt kunne ikke nonnens raushet strekke seg. Det ble ikke snakk om å få se klosteret, det fikk holde med en tur i klosterhagen.

Jerusalem er religiøst sett en svært sammensatt by. Noen ganger er det vanskelig å vite når og hvorfor dører lukkes og åpnes. Jesu bønn «om at de alle må være ett», hadde tydeligvis ikke nådd fram her i dette klosteret.

Jeg tenkte med meg selv hva disse nonnene mon tro mente om Jesus-troende jøder. Jeg fikk ikke anledning til å spørre. Men jeg regner vel med at messianske jøder også blir plassert «extra ecclesia», utenfor Kirken, så jeg trøstet meg selv med at jeg nok var i godt selskap.

En jødisk stat eller en stat for jøder?

I skrivende stund raser en stor og opprivende debatt her i Israel. Den handler også til en viss grad om hvem som er innenfor og hvem som er utenfor. Det er den mye omstridte «nasjonalloven» (nation-state bill) som nettopp med knapt flertall har blitt vedtatt i Knesset, debatten handler om.

Loven definerer Israel som en jødisk stat heller enn en stat for jøder. Det har satt sinnene i kok, spesielt blant de over 100.000 drusere som har kjempet side ved side for den israelske staten, sammen med jødiske soldater siden staten Israel ble opprettet.

De sier at de nå føler seg som annenrangs borgere. Ikke innenfor. Svært mange sekulære jøder støtter dem og andre minoriteter i kampen mot den nye loven.

De messianske jødene har ikke latt sin stemme høre i denne debatten. De regner seg som jøder og er således ikke direkte truffet av den nye loven. Men når det er sagt så har de lenge kjempet for anerkjennelse som jøder i Israel.

Så lenge israelsk høyesterett har definert «messianske jøder» som «kristne», er de definert utenfor, og slik sett har de ikke rett til å innvandre til Israel etter Tilbakevendingsloven. Det er enkelttilfeller der messianske jøder boende i Israel, er blitt truet med tilbaketrekking av statsborgerskap.

Men hvem er egentlig jøde? Og hva er definisjonen på en jødiske stat? Dette er det vanskelig selv for jøder å svare på mange ganger. Spørsmålet, tror jeg, er ikke så mye om Israel skal være en jødisk stat eller ikke.

Spørsmålet er heller hva definisjonen på en jødisk stat skal være. Skal en jødisk stat og hvem som er jøde defineres etter ortodokse, rabbinske kriterier ifølge jødisk lov (Halacha)?

Det er det springende spørsmålet. Om det blir tilfellet, da er det svært mange som vil falle utenfor. Det vil gjelde jøder som tilhører den konservative eller den reformerte retningen av jødedommen; det vil gjelde mange russiske jøder som er jøder, men ikke ifølge halacha; det vil gjelde svært mange av de etiopiske falashjødene, og det gjelder i dag de messianske jødene, som er definert utenfor uansett.

Skal definisjonen på en «jødisk stat» følge halacha, det vil si eksplisitt rabbinsk, blir resultatet at jødisk identitet i Israel kun defineres etter ortodokse og ultraortodokse kriterier.

Disse grupperingene protesterer mot både etnisk og religiøs pluralisme. De definerer dermed også bort mange av sine egne jødiske søstre og brødre.

Som en russisk venn av meg svarte ganske så tørt da jeg spurte han om hva han mente om den nye nasjonalloven. Han sa: «Jeg er jøde, ifølge halacha, på både morssiden og farssiden, så den saken er grei. Men min kone er jødisk bare fra farssiden, og da ‹ikke-jøde› ifølge rabbinsk lov.

Det vil si at barna våre heller ikke blir regnet som jøder. De er født i Israel, vil komme til å gjøre militærtjeneste i det israelske forsvaret, men Gud forby, skulle de dø i løpet av tjenesten, er det ingen rabbiner som vil begrave dem på en jødisk gravplass Så definisjonen blir for trang ... for svært mange.»

Boende i Israel er jeg blitt vant til å måtte svare på spørsmålet: «Er du jøde»? Ofte kan det føre til svært interessante samtaler. For en stund siden var jeg og min mann invitert på lunsj til en ortodoks rabbiner sammen med mange andre.

Plutselig kom spørsmålet fra en dame som betraktet nøye alle som satt rundt det store spisebordet: «Si meg, rabbiner, er alle her i dag jøder?» Jeg visste hvem de fleste inviterte var, og jeg var nok den eneste som ikke var jødisk.

Mens jeg litt febrilsk forberedte meg på å svare, kom rabbineren meg i forkjøpet og svarte med et stort smil: «Ja, her i dag er vi alle jøder!» Rabbineren visste godt hvem jeg var og at jeg ikke var jøde, og akkurat denne gangen var det faktisk godt å bli inkludert.

Kanskje skulle definisjonene om hvem som er innenfor og hvem som er utenfor, være videre og rausere både i kristen sammenheng og i jødisk. Det var en som engang sa: «Den som ikke er mot dere, er med dere!»