Ansattes lojalitet og ytringsfrihet

Hvor stor ytringsfrihet har en som er ansatt? 60 prosent av ansatte føler seg ikke frie til å kritisere arbeidsplassen sin i sosiale medier, ifølge en befolkningsundersøkelse fra 2014.

Ansatte i offentlig sektor vurderer sin ytringsfrihet som dårligere enn ansatte i privat sektor. Mange ansatte i helsevesenet, skoleverket og politietaten hevder at de ikke kan komme med kritikk uten at det får negative konsekvenser. I 2007 ble det tatt inn en såkalt varslerparagraf i arbeidsmiljøloven. Den slår fast at arbeidstakere har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Men det sies også at arbeidstakerens fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig.

Kjent fra media

Maria Amelie og Dag Yngve Dahle er journalister. I denne boka presenterer de intervjuer med ni personer som har møtt skarpe reaksjoner etter at de hadde ytret seg på måter som arbeidsgiveren ikke ville akseptere. De fleste er navngitte, og flere av sakene er kjent fra media. Det er de frustrerte arbeidstakerne som får komme til orde, ikke arbeidsgiveren. I noen av tilfellene vil nok en kritisk leser si at personen misbrukte sin ytringsfrihet. Likevel er det skremmende å lese hvordan flere arbeidstakere opplevde å møte harde reaksjoner, ja, å få avskjed i noen tilfeller.

Kvinner mer utsatt

De fleste virksomheter i Norge har en god bedriftskultur. Ikke mange arbeidstakere har opplevd reaksjoner og sanksjoner på grunn av ytringer om arbeidsgiveren eller egen jobb, ifølge en undersøkelse som blir referert. Ytringer om innvandring eller religion straffes sjelden. Ledere er mest utsatt for sanksjoner. Kvinner er mer utsatt enn menn. Uformelle sanksjonsmetoder er mest vanlige. Boka beskriver et norsk arbeidsliv i endring. Mange mener at offentlige virksomheter trenger effektivisering og modernisering. Så innføres målstyring og mer konkurranse. Lederne tildeles mer ansvar og makt. Kundene skal tilfredsstilles, de krever tjenester med kvalitet. Virksomheter blir sin egen merkevare. Bedrifter og offentlige kontorer ønsker å bygge opp sitt eget renommé. Det er naturlig at enhver bedrift vil sette krav om lojalitet. Dersom ansatte kritiserer sin egen arbeidsgiver offentlig, rammer det ikke bare virksomheten, men indirekte også de andre ansatte. Det finnes kranglefanter som opptrer ubetenkt. Derfor trengs det gode retningslinjer om hvordan en arbeidstaker bør gå frem når han vil gi uttrykk for kritikk.

Vanskelig balanse

Boka avslutter med råd om hva en arbeidsgiver kan gjøre for å få en god dialog med ansatte om den vanskelige balansegangen mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikt. Ansatte bør komme med sine kritiske ytringer internt i virksomheten. Man bør ikke kalle seg selv en varsler. De mange sosiale mediene gjør det enkelt å spre negative kommentarer. Grensene for ansatte ytringsfrihet er imidlertid de samme uavhengig av om man ytrer seg i en avis, på TV, et debattmøte eller i sosiale medier. En arbeidsplass bør innarbeide gode rutiner for åpen kommunikasjon slik at en slipper offentlige konfrontasjoner. Boka er nyttig for alle som er opptatt av å skape et åpent og konstruktivt arbeidsmiljø.