Et varslet sammenbrudd
Når en mindretallsregjering går til forhandlinger med et mål å samle støtte til forslaget om statsbudsjett for neste år, er det nærmest en selvmotsigelse at de stiller med absolutte krav. Det er det samme som å varsle at sammenbrudd og kriser vil komme.
På vei inn mot helgen er det fortsatt ingen flertallsløsning for 2017-budsjettet. Regjeringskrise er et ord som nevnes oftere og oftere av stadig fler. Og det er det gode grunner for:
Det er regjeringens liv som står på spill i de nærmeste timene og dagene. Den viktigste årsaken ligger i Stortingets opplegg for å behandle statsbudsjettet. I 1997 ble rutinene for budsjettbehandlingen omgjort slik at Stortinget først må ta stilling til totalrammen for det nye budsjettet. På den måten sikrer man seg større forutsigbarhet for den videre behandlingen. Det er spesielt viktig for budsjettets utgiftsside.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men hvorfor er 5. desember den absolutt siste fristen for å legge fram en budsjettløsning? Det har rent praktiske årsaker for uten rammevedtak den dagen vil ikke Stortinget klare å bli ferdig med å behandle resten av budsjettet innen juleferien.
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
Budsjett-slalom
Derfor kan ikke regjeringen gjøre slik det var mulig før i tiden. Da kunne man stable på beina ulike flertall for de forskjellige budsjettkapitlene, og kjøre såkalt «budsjett-slalom». Det medførte ofte utgiftsøkninger fordi partiene inngikk i ulike kompromisser og støttet hverandre gjensidig, spesielt når det kom til hjertesaker og symbolpolitikk.
Men det er altså ikke mulig lenger. Derfor er det slik at dersom det ikke er et flertall som støtter rammen for budsjettet når det skal diskuteres og behandles i finansdebatten mandag, så er det ikke flertall for noen deler av det heller. Her er det snakk om alt eller ingenting. Et fait-a-compli.
Kabinett-spørsmål?
Dersom den uavklarte situasjonen holder seg fram til stortingsmøtet settes klokken 10.00 mandag, kan det føre til at statsminister Erna Solberg setter fram et kabinettspørsmål. Det vil si at hun varsler regjeringen avgang dersom den får flertallet i Stortinget mot seg. Dermed har ikke det blå mannskapet den nødvendige tilliten til å fortsette i maktposisjonen.
Men hun kan også velge å fortsette på tross av at Stortinget overprøver forslaget til 2017-budsjett. Da må hun ha fullmakt fra stortingspresidenten for å kunne gjennomføre skatte- og avgiftsvedtak og få penger til å holde den offentlige administrasjonen i gang. Dette har vært gjort to ganger etter andre verdenskrig, ifølge NTB. Sist gang var for 30 år siden.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hva er viktigst?
Så blir spørsmålet: Hva er viktigst for Fremskrittspartiet? Er det fortsatt å ha en hånd på rattet med styringen av Norge, eller er det å verne om partisjelen og bekjennelsesgrunnlaget om å kjempe mot økte skatter og avgifter? Er motstanden mot noen ekstra avgiftskroner på drivstoff viktigere enn fortsatt regjeringsdeltakelse?
Eller har regjeringsansvaret kostet mer enn det smaker allerede? Og kanskje er det krefter i partiet som ser det som mest tjenelig å vise prinsippfasthet, 10 måneder før stortingsvalget? Det kan jo tenkes at et tradisjonelt protestparti kan tjene på igjen å innta opposisjonsrollen når kampen om stortingsmandatene drar seg til igjen.
Det er et faktum at Jonas Gahr Støre og hans folk i Arbeiderpartiet ikke på noen måte ønsker å overta regjeringsmakten så kort tid før et nytt valg. De vil i så fall bli en mindretallsregjering som får et blått budsjettforslag i fanget, et forslag de får minimalt med tid og muligheter til å gjøre noe med.
Men landet må ha en regjering. Det er usannsynlig at KrF og Venstre, eller et av dem, går inn i regjeringen for å skape et flertall. Da er det mer sannsynlig at de blå fortsetter. Da er det to muligheter, ifølge professor Trond Nordby:
Stortinget kan velge å oppheve ordningen for budsjettbehandling fra 1997, men det er lite trolig. En annen løsning er at man i en nødssituasjon kan forlenge årets budsjett, med prosentvise økninger på alle poster.
Om det siste skulle bli løsningen, kan Venstre se langt etter det grønne skiftet som de krever en oppstart på i neste års budsjett.
