Til tross for sterke negative meninger om produktet vårt, kan det virke som om Finn Jarle Sæle (bildet) ikke følger så veldig godt med i avisen vår, skriver Vebjørn Selbekk.  Foto: Tarjei Gilje

Dagens positive journalistikk

lørdag 2. desember 2017

Samfunn

Finn Jarle Sæle har de siste dagene viet to av sine lederartikler på idag.no til Dagen. Nå nevner han oss forunderlig nok ikke ved navn. Han skriver bare lettere mystisk om «en kristen avis med et lignende navn» som Dagbladet.

Men til tross for sterke negative meninger om produktet vårt, kan det virke som Sæle ikke følger så veldig godt med i avisen vår. Det er den konklusjonen vi må trekke når Sæle altså kan få seg til å kalle oss for «det nye kristenkritiske Dagbladet». Da må han rett og slett ha sluttet å lese Dagen.

Og det er synd, for hvis han hadde gjort det ville han kanskje ha oppdaget vitnesbyrdet til Linda Johnsen som fikk et fullstendig forvandlet liv da hun møtte Jesus. Eller den unike historien til Jan-Erik Strandberg (75) som han stod frem med for første gang i Dagen.

Dette er gutten som kun var noen uker gammel da hans unge ugifte jødiske mor på 16 år fikk gjemt ham bort på et barnehjem den skjebnesvangre høsten 1942. Guttungen reddet livet, mens moren ble deportert og endte i gasskammeret i Auschwitz bare dager senere.

Dette er kun to av mange saker. Jeg kunne ha nevnt en hel rekke andre oppbyggelige, tankevekkende, dramatiske eller trosstyrkende artikler. Og da snakker jeg bare om saker som har stått på trykk de siste dagene mens ulike aktører fra Norge IDAG har hamret løs mot vår journalistikk.

Jeg skjønner at det kan være markedsmessig fristende å si ufordelaktige ting om en konkurrents produkt. Men det bildet Sæle tegner av Dagen er en karikatur. Og jeg vet som kjent ett og annet om karikaturer.

Det meste av stoffet i Dagen er nemlig både positivt, konstruktivt og oppbyggelig. Det er denne typen artikler som dominerer i avisen. De gode historiene, mennesker som møter Gud, artiklene om menighetsarbeid og misjon som lykkes.

Men skal man drive et journalistisk avisprodukt så må man av og til ta tak i saker som ikke er så hyggelige, også når det dreier seg om norsk kristenhet.

En av journalistikkens oppgaver er nemlig «å avdekke kritikkverdige forhold», som det heter i Vær Varsom Plakaten som norske medier skal drive etter.

I Dagen har vi en grunnleggende tro på det konstruktive og byggende i journalistikkens samfunnsoppgave, også når det gjelder å avdekke og belyse problemer.

Så kan man alltid diskutere utførelsen av dette oppdraget. Der må vi være ydmyke og innrømme feil når slike gjøres. Av og til kommer mange problemsaker opp samtidig, rett og slett fordi nyhetsbildet er slik på det tidspunktet. Da ser vi at inntrykket tidvis kan bli mer massivt enn det vi skulle ønsket.

Alt slikt kan vi være med på å snakke om. Gjerne også med Finn Jarle Sæle. Men vi synes med fordel han kunne dempet kritikken sin litt. Det ønsket gjelder spesielt når han påberoper seg sin egen og min forgjenger som Dagen-redaktør, Arthur Berg, som sannhetsvitne.

Jeg skal ikke gå inn i noen polemikk om Berg. Sæle kjente ham langt bedre enn det jeg gjorde. Men også jeg beundrer Berg og mener det er mye å lære av denne legendariske pressemannen.

Og jeg har merket meg at det i hvert fall er ett punkt der Sæle har valgt å ikke etterfølge sin forgjenger. Arthur Berg la nemlig stor vekt på å være uavhengig av de aktørene han skrev om. Han hadde den nødvendige avstanden til de kirkelige og kristne organisasjonene, en avstand som presseetikken sterkt understreker at vi skal ha.

Det gjorde at han hadde den nødvendige uavhengigheten når han skrev om og av og til kritiserte aktører i Kristen-Norge. For det gjorde han virkelig når han mente det var behov for det.

Sæle holder seg ikke med den samme armlengdes avstand til helt sentrale aktører i det miljøet vi begge dekker. Det er litt kinkig at Sæles journalister - og Sæle selv også for den saks skyld - skriver side opp og side ned om TV Visjon Norge, når samme Sæle sitter som styremedlem i TV-kanalen. For ikke å snakke om de tette økonomiske båndene som eksisterer mellom de to virksomhetene.

Ja, la oss lære av Arthur Berg. Også av hans uavhengighet og selvstendighet i det kristne landskapet.