stygg tradisjon: Martin Luther i en stygg tradisjon av forakt, antipati og hat mot jødene. Bildet viser en modell av reformatoren, som ble laget i Wartburg i forbindelse med årets Luther-jubileum.  Foto: Jens Meyer, AP / NTB scanpix

Kirken for og imot Israel

søndag 15. oktober 2017

Samfunn

Kirkens behandling av jødene er i all hovedsak som en lang, mørk, iskald natt. Således stod Martin Luther i en stygg tradisjon av forakt, antipati og hat mot jødene. Dessverre brakte ikke reformasjonen noen reformasjon i kirkens syn på det jødiske folk.

Like fullt skal det sies at mens Luther i Tyskland sa at synagogene skulle brennes, forkynte puritanerne i England at jødene var Guds utvalgte folk og at de en dag skulle få sitt land tilbake i henhold til Bibelens profetiske ord.

I 1733 uttalte Sir Isaac Newton at jødene kom til å vende hjem til Israel basert på hva han leste i Daniels bok, brødrene Wesley skrev i 1762 en salme som handlet om hvordan Gud skulle bringe det jødiske folket tilbake til Sion. Altså 186 år før Israels gjenopprettelse i 1948 fant sted. Flere kristne bøker ble gitt ut i England på 1800 tallet som uttrykte støtte til at jødene måtte få sitt hjemland og at England måtte bidra i denne prosessen.

Dette synet på jødenes rolle og plass i lys av Guds Ord som flere av de britiske vekkelses kristne forkynte, stod i skarp kontrast til det som store deler av kirkene var preget av i resten av Europa. Bunnlinjen i kirkens teologi som åpnet dørene for jødehat og jødeforfølgelse var erstatningsteologien. Denne vrange læren hevdet at Guds pakt med det jødiske folk var annullert og at kirken i stedet nå var det nye Guds folk etter korsfestelsen av Jesus. Man mente at kirken erstattet jødene. Denne erstatningsteologien åpnet kirken for det mørkeste kapittelet i kirkehistorien.

Det er ingen tvil om at vi som hedninger som tror og har blitt født på ny har blitt Guds folk, vi har fått del i Abrahams løfter. Like fullt står Guds utvelgelse og kollektive pakt med det jødiske folk fortsatt ved lag.

Dessverre var det ikke bare i middelalderen og fremover at kirken var delt i dette synet, også i dag er kirken splittet.

Hvert år arrangerer Den norske kirke «Kirkeuka for fred i Palestina og Israel», målsetningen med dette initiativet er at «Israels okkupasjon» må ta slutt. I dag viser undersøkelser at dersom det blir holdt valg i Judea og Samaria, kalt Vestbredden så vil Hamas vinne. Når Israel trakk seg ut av Gaza i 2005 førte det til at Hamas fikk makten i området. Resultatet var tusenvis av raketter mot Israel og brutale levekår (les diktatur) for innbyggerne på Gaza, og forverrede forhold for de få kristne på dette lille området. Med andre ord; dersom Israel trekker seg ut så vil islamistene komme inn.

Man må stille dette spørsmålet: Hva er det som rir kirken med en slik dårskap og forakt? Prisen for dette vil være at jødene igjen må betale med sitt eget blod og lokale kristne (og andre) vil rammes.

I skarp kontrast til dette bildet sitter jeg i skrivende stund med en dyp takknemlighet på hotellrommet i Jerusalem. Byen som Jesus selv omtalte som «Den store Konges by».

Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem har nettopp avsluttet sitt årlige Løvhyttefest arrangement. Konferansen har vært en fest fra A til Å. Gjennom 38 år er dette et av de tre best besøkte arrangementene, med deltakere fra over 100 nasjoner. I møtene deltok forkynnere fra «hele verden», samt lokale messianske jøder og arabiske kristne.

Dette arrangementet har to hovedelementer. På den ene siden er dette en lovprisningsfest for Jesus i Hans egen by og på den andre siden er dette en sterk proklamasjon av kristen kjærlighet og omsorg til det jødiske folk og deres hjemland.

Det er gripende når våre norske deltakere forteller om lokale israelere som begynner å gråte når de får høre at det er mange kristne som elsker dem.

Dessverre er kirken fortsatt delt, men takk og lov: Det skjer en kolossal vekst i den globale kirken som kommer til erkjennelse og bevissthet om at frelsen kommer fra jødene. En sterk forsoningsprosess pågår mellom kristne og jøder etter århundrer med erstatningsteologi og jødehat. Vi ser millioner på millioner av kristne som i dag vender seg i kjærlighet til det jødiske folk. Vår kjærlighet går også ut til våre arabiske trossøsken og til muslimer som lever i mørke uten Jesus. Gud elsker alle mennesker like høyt.

Endelig er vi i ferd med å respondere på kallet i profeten Jesaja: «Trøst, ja trøst Mitt folk.»