OKKUPERT: I beste fall henter Kirkeuka en palestinsk stemme som roter med årstall eller subtraksjon. Mer sannsynlig er det at hun ser på hele Israel som okkupert område, ­skriver Conrad Myrland. Bildet er fra Tel Aviv.  Foto: 

Demoniseringsuka av Israel

mandag 25. september 2017

Samfunn

Vi er inne i «Kirkeuka for fred i Palestina og Israel», det som bak de fine ordene i realiteten er demoniseringsuka av verdens eneste jødiske stat. I år skriver arrangørene så fint at de vil «invitere gjester fra begge sider av konflikten». Men hva gjør de?

De har invitert en ung palestinsk kvinne som rosemaler forholdet mellom muslimer og kristne. Amany Abu Awad fra Betlehem representerer KFUK Palestina. «Det er i psyken til enhver palestiner at retten til retur er en hellig rett og det kan ikke bli noen fred uten den,» skriver organisasjonen. «Den har ingen foreldelse og kan ikke bli fjernet med en avtale eller etableringen av en [palestinsk] stat.»

Abu Awad kommer altså til Norge i en hellig strid for en framtid der mange millioner etterkommere av 1948-flyktninger skal kunne flytte inn i Israel. Effekten blir at Israel opphører å være en stat med jødisk flertall. Samtidig heier hun fram arabisk stat nummer 22 og muslimsk stat nummer 57.

Artikkel i Dagen: Hun skal representere Israel - vil boikotte eget land  

I en artikkel fra 2015 skrev Abu Awad om livet i Betlehem på Vestbredden: «Den nåværende politiske situasjonen har nå vart i over 65 år (…) Vi nekter å gi opp etter over 65 år med ydmykelse forårsaket av den israelske okkupasjonen.»

65 år? I 2015 hadde Israels ­(lovlige!) okkupasjon av Vestbredden vart i 48 år. Spolte man 65 år tilbake endret den politiske situasjonen i Betlehem seg mye på veien. Fra 1948 til 1967 okkupert og ulovlig annektert av Jordan. Fra 1967 til 1995 var det israelsk kontroll og etter 1995 har byen vært under palestinske selvstyremyndigheter. I beste fall henter Kirkeuka en palestinsk stemme som roter med årstall eller subtraksjon. Mer sannsynlig er det at hun ser på hele Israel som okkupert område.

Hva da med den israelske gjesten til Kirkeuka? Hun gir sikkert balanse i dette bildet? Nei, alt tyder på at hun er mer ekstrem i anti-israelsk retning. Sahar Vardi har helt siden tidlig i tenårene identifisert seg fullstendig med palestinsk side i konflikten. Allerede fra ung alder deltok Sahar Vardi i demonstrasjoner sammen med palestinere. Som 18-åring nektet hun å avtjene verneplikt, og sonet fengselsstraff for dette.

Vardi jobber for organisasjonen American Friends Service Committee, en internasjonal hjelpeorganisasjon tilknyttet Kvekersamfunnet.

AFSC går ikke offisielt inn for full boikott av Israel, men de «støtter bruken av boikott og uttrekning av investeringer som rammer selskap som støtter okkupasjonen, bosetninger, militarisme eller noen andre brudd på internasjonal humanitærlov eller folkerett».

Vardi går tydeligvis lengre enn sin egen arbeidsgiver. Ifølge en artikkel fra 2014 fra nyhetsbyrået Anadolu Agency publisert på Middle East Monitor (MEMO) er hun medlem av BDS-bevegelsen i Israel og går inn for full boikott. «Vardi og hennes kollegaer ber det internasjonale samfunnet stanse støtte til Israel – både økonomisk og militært,» skriver MEMO.

AFSC går inn for «implementering av flyktningers rett til retur» og for å oppheve blokaden av Hamas-regimet på Gaza-stripen, noe som i praksis vil bety fri adgang for våpenimport til de sterke islamistiske terrororganisasjonene i området.

Leser du artikler av Vardi på nettet, eller ser foredrag og intervjuer med henne på YouTube, vil du se at hun leverer akkurat det samme som palestinske gjester leverer til deltakerne på Kirkeuka – ensidige fordømmelser av Israel uten noen nyanser eller formidling av israelske perspektiver. Hun har blant annet fått seg til å si at Israels sikkerhetsbarriere på Vestbredden har «ingenting å gjøre med sikkerhet». Vi kjenner igjen refrenget fra tidligere år med Kirkeuka.

Gode gamle blodløgner kan også bli servert på årets «Kirkeuka for fred i Palestina og Israel».

«Flertallet av det israelsk folk ønsker palestinsk blod,» sa en israeler som ble intervjuet sammen med Vardi like etter at Gaza-krigen i 2014 var slutt.

«Jeg er ikke en psykolog. Så jeg kan ikke si om israelsk tørst etter blod ennå er blitt slukket eller ikke,» sa Vardi. Dette er som musikk i ørene til alle som vil fremme Israel-hatet i Norge, og det ser jo ut til å være en hovedagenda for ­arrangørene av Kirkeuka.

-----

Vebjørn Selbekk skriver på lederplass i Dagen: Israels syn er uønsket

Berit Hagen Agøy, generalsekretær i Mellomkirkelig råd: Barn fortjener fred i Israel og Palestina