Ikke akkurat en svovelpreken

Forståelsen av at Gud skapte mennesket «til mann og kvinne», som det heter på Bibelens første blad, er under massivt press.

ProstiprestHelge Unneland var så forbilledlig frimodig å nevne Bibelens lære om ekteskapet i en preken. Slikt blir det bråk av. Gjennom lokal­avisenVestnytt beskylder en dåpsfamilie prostipresten i Vesthordland for å ha kommet med en «verbal knyttneve», som vi siterte i går. Ikke uventet ble ­saken plukket opp av dagbladet.no og ABC Nyhet­er. Utfall mot konservative prester er en klassiker i tabloide medier.

I dag trykker vi hele prekenen det siktes til. Den ble holdt iFjell kyrkje på Sotra fra 28. aug­ust. ­Enhver kan lese og vurdere selv. Vi synes det er langt mer treffende å karakterisere angrepet på prostipresten som et bokseslag. Forresten skulle vi kanskje heller kalle det en sklitakling - som tar mannen og ikke ballen.

Dette er nemlig ikke «den store moralpreken» eller en «syndflod», som det så hardtslående heter­ i lokalavisen. Tvert imot bekrefter prekenen vårt inntrykk av Helge Unneland som en grundig, ­samvittighetsfull og varm prest. Overfor Dagbladet understreker biskopHalvor Nordhaug at enhver skal få lov til å reagere som de vil.

– Men dersom dette karakteriseres som hets, ­mister ordet sin betydning, sier Nordhaug. Han ­understreker at presten ikke har gjort annet enn det kirkemøtevedtaket har gitt ham rett til. Dette slår nemlig fast at det skal være rom for å legge fram både det nye og det tradisjonelle synet på ­ekteskapet i undervisning og forkynnelse.

Episoden fra strilelandet vest for Bergen illustrerer hvor utfordrende det i praksis vil bli for kirken å tale med to tunger i denne saken. Det blir neppe siste gang en prest plasseres i gapestokk i lokale medier fordi de sier det kirken alltid har sagt - og som samsvarer med Bibelen. Da er det viktig at kristne forkynnere og ledere lærer av Unnelands bevissthet om at han har en plikt til å tale som Guds ord taler.

I dag trykker vi det siste av intervjuene vi har gjort med de fem bispekandidatene i Stavanger og presentert denne uken. Det er mye godt å si om deres intensjoner og formelle kvalifikasjoner. Samtidig er det urovekkende at tre av fem kandidater i det som er et av bispedømmene med sterkest innslag av konservativ teologi, går god for den avkristnede ekteskapsforståelsen somKirkemøtet har vedtatt. De to øvrige er svært spake i sine reservasjoner.

Det borger ikke for vilje til å stå oppreist i en kamp som rører ved grunntanker i Bibelens skapelses- og frelsesteologi. Forståelsen av at Gud skapte mennesket «til mann og kvinne», som det heter på Bibelens første blad, er under massivt press. Det stopper ikke med omdefinering av ekteskapet. En kjønnsideologi som søker å oppløse hele forstå­elsen av kjønn og samliv, har sterk vind i seilene. Den feier over hele Vesten. Konsekvensene er mildt sagt uoversiktlige.

Når kirken heiser ankeret fra Bibelen, kommer den i drift, som Unneland med rette påpeker. ­Derfor er det helt avgjørende å minne om både sannheten og godheten i Guds ordninger for oss som mennesker. Den finner vi ikke i en rotløs, grenseløs og retningsløs kjønnsideologi, men i Bibelens tidløse lære om at Gud innstiftet og velsignet ekteskapet mellom kvinne og mann.