Evne og vilje til målrettet satsing

Kallsbevisstheten er fortsatt høyst levende, og mange tusen mennesker rundt i Norge kjenner tilhørighet til Norges største misjonsorganisasjon.

Gårsdagens åpning av generalforsamlingen i Norsk Luthersk Misjonssamband var en illustrasjon av vitaliteten som fortsatt finnes i denne organisasjonen, 127 år etter at den ble grunnlagt. Kallsbevisstheten er fortsatt høyst levende, og mange tusen mennesker rundt i Norge kjenner tilhørighet til Norges største misjonsorganisasjon.

I en tid hvor mange kristne sammenhenger opplever utfordrende forhold, viser NLM vilje til å endre sine arbeidsmåter med sikte på å bevege seg mot målet om «Verden for Kristus». I 2009 vedtok generalforsamlingen en modig strategi om å kanalisere en større andel av ressursene mot områder og folkegrupper hvor færre har hatt anledning til å bli kjent med Jesus.

I 2012 vedtok generalforsamlingen en ny strategi for arbeidet innenriks, med blant annet en tydelig satsing på forsamlingsbygging. Samme året ble også NLM Ung skilt ut som en egen organisasjon, for enda bedre å kunne arbeide målrettet med å nå unge mennesker med evangeliet.

Under årets generalforsamling skal delegatene delta i et massivt gruppearbeid som innleder arbeidet med én felles strategi for både det internasjonale og det nasjonale arbeidet, i tillegg til arbeidet blant ungdom. Gruppearbeidet er ment å skulle gjøre terskelen for deltakelse lavere, og det er all grunn til å håpe at både dristige visjoner og nøktern visdom får samspille til det beste for misjonsarbeidet.

For generalforsamlingens er hovedstyrets treårsmelding det viktigste dokumentet for å få et overblikk over hva som har skjedd i NLM siden forrige generalforsamling på Randaberg i 2015. Samtidig er det også nyttig å lese kontrollkomiteens bemerkninger. Sett over litt tid, tegner disse rapportene et interessant bilde.

I 2012 stod det i det som da het protokollkomiteens rapport at «Det må settes tilstrekkelig trykk på å gjennomføre misjonsstrategien slik den er vedtatt, både når det gjelder rekruttering av misjonærer og omprioritering av ressurser. I årets rapport får hovedstyret ros for å ligge foran målet om at 60 prosent av misjonsressursene skal være viet de minst nådde innen 2020. Kontrollkomiteen roser også arbeidet i NLM Norge og mener det har blitt arbeidet «bevisst med alle hovedpunktene i strategien».

Likevel omtaler komiteen målet om 100 forsamlinger innen 2020 som vel ambisiøst, gitt at man hadde 61 forsamlinger ved utgangen av fjoråret. Samtidig skal vi ikke undervurdere hvilken betydelig endring etableringen av 61 forsamlinger har å si.

Både med tanke på at hver av disse forsamlingene innebærer muligheter til å nå flere med evangeliet, og med tanke på at mange har fryktet at forsamlingene kunne flytte oppmerksomhet bort fra primæroppgaven, nemlig det som tradisjonelt har blitt kalt ytremisjon.

Det er en stadig utfordring at gaveinntektene går nedover. I løpet av den foregående treårsperioden har de falt fra 136,7 millioner til 128,5 millioner. Samtidig mener kontrollkomiteen at økonomistyringen har vært god, noe blant annet den bedre økonomien til utdanningssenteret på Fjellhaug illustrerer. I spennet mellom mål og realiteter har generalforsamlingen et viktig arbeid foran seg de nærmeste dagene.