Evangeliet setter mennesker fri

Helt siden kirkens første tid har vårt kall vært å sette undertrykte fri.

Den indiske teologen Chandran Paul Martin takker den kristne troen for at han og slekten hans fant en vei ut av en kasteløs dalit-identitet. «Vi er ikke lenger de urørlige, for vi er berørt av Gud og skapt i hans bilde», sier Paul Martin i Dagen.

Han mener at evangeliet har betydd svært mye for menneskerettighetene i det kastedelte India. Selv om kastevesenet er formelt avskaffet, lever det videre i kulturen.

Hvilken kaste et menneske fødes inn i, har fremdeles stor betydning for hvilket liv den enkelte får. For den som blir født kasteløs, betyr dette altfor ofte et liv i fattigdom og fornedrelse.

I en slik virkelighet er det kristne budskapet om at vi alle er skapt i Guds bilde, og at vi alle er elsket av ham, grensesprengende radikalt.

Gjennom historien finnes det talløse eksempler på at evangeliet setter folk fri. Mennesker har fått gå fra åndelig mørke til lys gjennom frelsens budskap. Som en naturlig konsekvens av dette er også undertrykkende tradisjoner blitt konfrontert og tatt oppgjør med.

Fra Martin Luthers oppgjør med avlatshandelen og kirkens kamp mot slaveriet, til misjonens oppgjør med trollmenns lammende innflytelse på mennesker i afrikanske land.

Listen kan gjøres svært lang. Og det startet fra dag én. Fra Jesus åpnet bokrullen i synagogen i Nasaret og leste sin programerklæring: «Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige.

Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år for Herren».

I dagens avis kan vi lese hvordan kvinner i kirken i Kamerun har fått en ny identitet gjennom Bibelens budskap om verdighet. De lever i en kultur der de tradisjonelt ikke bare skulle være mannen underdanig, men ble sett på som hans eiendom.

Fra de er små har de lært at de ikke er noe og ikke kan noe, og mange av dem lever i svært vanskelige forhold på hjemmebane. Men gjennom bevegelsen «Kvinner for Kristus» har disse kvinnene fått håp og handlingsrom.

Et av bibelversene som har inspirert denne bevegelsen, som nå har kvinnegrupper over hele landet, er ordene i Galaterbrevet om at «her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus». Slik fortsetter det kristne budskapet å sette mennesker fri.

I dag publiserer vi også den første av flere reportasjer fra Trust Conference i London. Dette er verdens ledende forum mot slaveri og menneskehandel. Fremdeles handler slaveri om kyniske menneskers behov for billig arbeidskraft. Men slaveriet har også tatt nye former, ikke minst gjennom sex-salg og organhandel.

Og nettopp utviklingen innen organturisme er en kilde til bekymring for den indiske teologen Chandran Paul Martin. Fenomenet brer om seg i hjemlandet, og som alltid er det de fattigste som er mest sårbare for å bli utnyttet.

Nå ønsker han å mobilisere kirken i hjemlandet til kamp mot menneskehandel, inspirert av blant andre Norges Kristne Råds engasjement.

For slik kristne sto i front i kampen mot slaveri på 1700- og 1800-tallet og talte mektige kapitalinteresser midt i mot, står kristne også i dag sentralt i kampen mot moderne slaveri.

Det er en naturlig plass for den kristne kirke å være, for helt siden kirkens første tid har vårt kall vært å sette undertrykte fri.