Illustrasjonsfoto: fotolia.com

Alfie Evans, dilemmaet og mirakelet

torsdag 26. april 2018

Lederartikkel

De siste ukene har England gjennomgått en intens debatt om foreldrenes rolle ved livsforlengende behandlig for alvorlig syke barn. Slike debatter er både viktige, lærerike og utrolig smertefulle.

Da Alfie Evans kom til verden for to år siden ble det raskt klart at det var noe som plaget den lille gutten. Han ble rammet av flere anfall, og legene sa at han led av en nevrologisk lidelse som ble verre.

Foreldrene ville fly ham til Italia for behandling, men ble forhindret av det britiske sykehuset Alder Hey, som hadde slått fast at fortsatt behandling «ikke var til det beste for Alfie».

Foreldrene har sloss mot denne beslutningen siden, mens sykehuset på sin side har gått til det britiske rettssystemet for å få støtte til sin beslutning om at Alfie ikke bør få mer behandling.

Der legene ser en hjerne som er uhelbredelig skadet, ser foreldrene en elsket gutt som både smiler og åpner øynene. «Dette skyldes bare spontane anfall som følge av berøring,» ifølge sykehuset.

Dilemmaet toppet seg da britisk rett 20. februar i år slo fast at det ikke var foreldrenes avgjørelse om behandlingen skulle fortsette. Dermed ble legene beordret til å koble fra slangene som gav Alfie Evans oksygen og vann. Foreldrene klaget på avgjørelsen, og til slutt endte den opp i britisk høyesterett 20. mars.

Foreldrene fikk ikke støtte der heller, og Den europeiske menneskerettsdomstolen avviste saken. Et siste forsøk fra foreldrenes advokater om å få bestemmelse over sønnens behandling førte i forrige uke ikke frem.

Før helgen fløy Alfies far, Tom Evans, til Roma for å be pave Frans om å redde gutten. Bare timer senere fikk Alfie italiensk statsborgerskap for å legge til rette for en mulig overføring til Italia.

I Italia står sykehuset Bambino Gesu Hospital i Roma klar til å ta imot gutten, og mener de kan hjelpe ham å puste og å holde ham i live i en «udefinert periode». Men britiske myndigheter nekter. Alfie er britisk, og beslutningen er endelig. Mandag klokken 21 lokal tid ble Alfie Evans koblet fra, med en forventet levetid på sekunder eller minutter.

Ni timer senere pustet gutten fortsatt, og den livsforlengende behandlingen ble gjenopptatt. I disse dager lever debatten om hva som blir Alfie Evans videre skjebne.

I denne type situasjoner er faglige råd dyrebare, og det er godt å kunne lene seg på den autoriteten som moderne legevitenskap utgjør når en skal ta en så umulig beslutning. Så avansert som legevitenskapen er i dag skal voksne mennesker respektere at situasjonen ikke alltid er slik en kan håpe på.

Det er likevel skremmende når helsevesenet ikke lenger fremstår som foreldrenes venn, men en fiende som med enorm autoritet trosser foreldrenes ønsker om noe så sentralt som retten til å leve videre.

I en del av verden der menneskelivet har vært ansett som hellig og ukrenkelig er det nå i ferd med å skje store endringer. Det er ikke sikkert at Alfie Evans tilfelle skyldes dette, men det er liten tvil om at mange leser situasjonen i dette lyset.

Han har allerede mobilisert tusenvis av mennesker og vekket våre hjerter for livets ukrenkelighet. Uansett hvor langt hans liv måtte bli, vil dette stå igjen som en bragd fra vesle Alfie Evans.