Frivillig hverdagsintegrering

Nå er situasjonen i Europa så prekær at vi tvinges til å tenke gjennom på nytt hvilken politikk vi ønsker å føre.

I dag presenterer innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) regjeringens integreringsmelding.

Asyl- og flyktningpolitikk er blant de politikkområdene som vekker sterkest folkelig engasjement. Med den pågående flyktningsituasjonen i Europa er tematikken stadig høyt på dagsordenen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det ligger en mengde vanskelige avveininger til grunn når den konkrete politikken skal utformes. Tradisjonelt har det vært nokså bred enighet blant de største partiene på dette området.

Nå er situasjonen i Europa så prekær at vi tvinges til å tenke gjennom på nytt hvilken politikk vi ønsker å føre.

Sylvi Listhaug har så langt markert seg som en tydelig og handlingsorientert statsråd. Hun er ikke redd for å provosere, og vil heller markere hva hun står for enn å bidra til ulne konsensusvedtak.

Men også hun har erkjent at det på asylområdet finnes dilemmaer der det ikke er opplagt hvilke tiltak som vil ha best virkning.

I sin nyttårstale snakket statsminister Erna Solberg varmt om hverdagsintegrering. Her ligger det et viktig samfunnsansvar. Det offentlige kan legge til rette for mye.

Men det offentlige kan ikke alene sørge for at mennesker blir integrert i et samfunn. Som samfunn plikter vi å ta vare på dem som får opphold hos oss.

I april besøkte statsråd Listhaug flere norske menigheter, blant andre IMI Kirken i Stavanger. Denne menigheten har vist vei på flere områder som nå kommer i berøring med asyl- og flyktningpolitikken. Med sine godhets-arrangementer har menigheten markert seg som en positiv aktør i bybildet.

Det er i seg selv positivt at kristne menigheter engasjerer seg i samfunnet og slik demonstrerer Guds omsorg for menneskene. Noe av den vennligheten som har blitt uttrykt gjennom ulike godhets-arrangementer så vi også gjenspeilet i serien «Guds lærlinger» som nylig ble vist på NRK.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I senere tid har også IMI Kirken engasjert seg i det pågående integreringsarbeidet. Menigheten har arrangert språkskole, og har frivillige medarbeidere som deltar i både øvelseskjøring, fadderskap og som er fosterhjem for mindreårige asylsøkere.

Da Listhaug besøkte IMI Kirken, utfordret de henne til å utnevne frivillighetskoordinatorer med. I det sosialdemokratiske Norge er vi vant med at staten tar seg av ganske mye. Det kan lett føre til at frivillige ressurser blir oversett eller glemt.

Her kan blant andre kristne menigheter spille en viktig rolle. Derfor er det gledelig at regjeringen har tatt IMI Kirken på ordet og nå innfører en forsøksordning med 30 frivillighetskoordinatorer i år. De skal styrke samarbeidet mellom mottakene og frivillig sektor.

Disse kan bidra til at nettopp hverdagsintegrering finner sted, ved at nye borgere får bli deltakere i lokalsamfunnet. Det er ingen tvil om at samfunnet står overfor betydelige utfordringer når det kommer nye borgere i stort antall i løpet av kort tid. Kultur og historie blir ikke lagt igjen i passkontrollen.

Vi må derfor gjøre det vi kan for å unngå at situasjonen kommer ut av kontroll. Da kan nettopp den frivillige hverdagsintegreringen være avgjørende.

Kristne menigheter skulle ha de beste forutsetninger for å bidra konstruktivt til at nye landsmenn kan bli nettopp det.