Den stadig viktigere religionsdialogen
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) feiret i går sitt 20-årsjubileum.
STL er paraplyorganisasjon for 14 ulike tros- og livssynssamfunn, eller sammenslutninger av disse.
Organisasjonen arbeider for å fremme gjensidig respekt og forståelse mellom tros- og livssynssamfunn og har siden opprettelsen spilt en sentral rolle som brobygger i det norske, religiøse landskapet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Blant de som stilte opp for å gratulere på jubileet i går var statsministerErna Solberg. At regjeringssjefen vil være med å kaste glans over organisasjonen overrasker ikke oss.
For religionsdialog er viktig. Og den blir stadig viktigere. Både for de troende selv, men kanskje enda mer for samfunnet som helhet.
På de 20 årene som har gått siden Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn ble etablert, har livssynsmangfoldet i Norge økt sterkt. Det samme har konfliktnivået rundt spørsmål knyttet til religion, religiøs ekstremisme og religiøse krenkelser.
Men man trenger ikke å se seg mye rundt for å oppdage at dette konfliktnivået tross alt er langt lavere i Norge enn i nabolandene og i andre nasjoner det er naturlig å sammenligne seg med.
Og vi vil faktisk mene at den religionsdialogen som skjer i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og i andre sammenhenger er en medvirkende årsak til at det har blitt slik.
Karikaturstriden er en av de mest alvorlige konfliktene med religiøse fortegn som vi har hatt i vår del av verden de siste årene. Den gangen i 2006 var forskjellene mellom Norge og Danmark, som begge var hardt rammet, påtagelig.
Danske imamer reiste ned til Midtøsten med falskeMuhammed-tegninger for å hisse opp stemningen mot hjemlandet sitt ytterligere.
Slike tendenser så vi aldri i Norge. Norske muslimske ledere demonstrerte en mye større grad av ro og tilbakeholdenhet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Vårt inntrykk er at både det politiske og religiøse dialogarbeidet mellom det muslimske miljøet og offisielle og kirkelige Norge var sterkt medvirkende til det. Man fikk avkastning på den investeringen i relasjonsbygging som var gjort over flere år. Da krisen kom, fantes det en infrastruktur for kontakt inn i de muslimske miljøene.
I den ekstreme situasjonen viste det norske, flerkulturelle samfunnet en gledelig slitestyrke. Og de som er involvert i religiøst dialogarbeid fikk bevist hvor viktig den jobben de gjør er.
Mye tyder på at det norske samfunn står sterkere rustet enn de fleste andre når det gjelder å møte nye fremtidige kriser på det religiøse området. Nettopp på grunn av den gode kontakten trossamfunnene i mellom.
En kontakt og en brobygging som ikke minst Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn har bidratt til.
