Illustrasjonsbilde: Yayimages.com

Bibelens betydning i Norge

tirsdag 5. januar 2016

Lederartikkel

Det er grunn til å gratulere når Det norske bibelselskap feirer 200-årsjubileum i 2016. Bibelens betydning for formingen av det norske samfunnet kan knapt overvurderes, som vi kunne lese om i lørdagens avis. Jubileumsåret gir en spesiell anledning til å åpne Bibelen både personlig og i fellesskap.

Bibelen er dessverre blitt en lukket bok for altfor mange nordmenn. Kjennskapen til de mest elementære bibelske forestillingene og fortellingene er høyst variabel, for å si det forsiktig.

Og det er ikke rart når Bibelen i stor grad er ute av skolen og sju av ti nordmenn ikke hadde bladd i Bibelen i løpet av det foregående året. Det kom fram i en undersøkelse InFact gjorde for Dagen i 2014.

Den nye oversettelsen som kom i 2011 ble fulgt av en større kulturell åpenhet for Bibelen. Salgstallene for Bibelen er også stadig gode. Men spissformuleringen om at Bibelen er verdens mest solgte, men minst leste bok, har nok dessverre litt mye for seg.

Fra en rent kulturell synsvinkel fører mindre kunnskap om Bibelen til at vi får mindre kjennskap til oss selv. Det norske samfunnet er gjennom sin historie blitt gjennomsyret av bibelsk tankegods. Språket vårt er spekket med bibelske ord og uttrykk.

Hvordan skal vi forstå talemåter som dansen rundt gullkalven, skriften på veggen og en arbeider er sin lønn verd hvis vi ikke kjenner den bibelske bakgrunnen?

Enda mer alvorlig for samfunnet er det at nye generasjoner ikke får kjennskap til hvor viktig Bibelen har vært som leverandør av tanker og verdier som vi altfor lett tar for gitt.

I Bibelen er skyld og soning et grunnleggende motiv. I mange andre kulturer er forestillingen om skam og ære bærende. Forskjellen har klare praktiske konsekvenser. Et bibelsk syn på mennesket forutsetter at vi er ansvarlige for livet vi lever overfor Skaperen, men også at vi ikke makter å leve opp til dette ansvaret fordi vi er syndere.

Verdien vår bunner ikke i at vi lykkes ­eller makter å forsvare æren vår, men i at vi er skapt i Guds bilde og er elsket av ham - på tross av våre mangler.

Drevet av kjærlighet forsonet Gud verden med seg selv ved å bli menneske og dø for alles synder. Utbredelsen av en slik tro har også hatt kulturelle konsekvenser. Verdien vår forblir den samme også om vi mislykkes. Nåden overgår synden. Skyld kan sones. Forfeilede liv kan gjenopprettes. Dette er grunnelementer i den judeokristne tenkningen om menneskeverdet. Den er ikke universell, men har en klar bibelsk bakgrunn.

For den kristne kirke er det lett å beklage seg over at samfunnet fjerner seg fra Bibelens tankeverden. Men vi bør ikke være for snare med å skylde på dem som ikke har en avklart eller aktiv kristen tro.

Ofte er vi som troende langt mer preget av forlegenhet enn frimodighet på Bibelens vegne. Bibelen er dessverre blitt en støvsamler også blant mange kristne. Andre ting virker mer underholdende eller interessant.

Vi mangler ikke lenger bibler. De finnes over alt - også gratis på mobiltelefonen. Men om det er blitt stadig lettere for oss å få tak i Bibelen, er det tilsynelatende blitt stadig vanskeligere for Bibelen å få tak i oss.

Jubileumsåret for Det norske bibelselskap burde også for troende være en anledning til å dra på en oppdagelsesferd i Bibelens verden. Det trenger vi i en tid da vi lett drives bort fra de tidløse sannhetene om Gud, mennesket og den verden vi lever i.

Les også:

Gravde fram ukjent kirkehistorie under gulvet på norsk stavkirke

Den norske kyrkja etter bisperådet

Inviterer til debatt om Bibelen

Med denne boken ble landet bygget

  Nå leder de nyreligiøse kvinner til Jesus