Usunn honorarpraksis
Honorarnivået for predikantene som skal tale på den planlagte Revival Alliance-konferansen på Oslofjord konferansesenter i månedsskiftet august/september skaper reaksjoner. Med god grunn.
Det er noe grunnleggende usunt over møtegodtgjørelser i hundretusenkroners-klassen uansett hvor de forekommer. Men i en norsk kristen virkelighet preget av et par århundrer av nøysomhet og forsakelser i misjonens og evangeliets tjeneste, virker det selvfølgelig spesielt provoserende.
Les saken her:
Artikkelen fortsetter under annonsen.
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
USA og Canada
Alle talerne på konferansen er fra USA og Canada. Det er ingen tilfeldighet. Hysterisk høye prekenhonorarer har i lang tid vært et av de mindre sympatiske trekkene ved amerikansk karismatisk kristenhet.
Disse tilstandene debatteres jevnlig der borte. Bladet Charisma, som står bevegelsen nær, trykket for noen år siden en avslørende serie artikler om toppforkynneres lønn og godtgjørelser.
I tillegg til honorarer i den størrelsesorden vi her snakker om, skrev Charisma om gjestepredikanter som krevde limousin-transport, rådyre hoteller og i tillegg såkalt «spending allowance». Dette siste gjelder altså en tillatelse til luksusforbruk på menighetens regning på opptil flere tusen dollar mens predikanten er på besøk for å forkynne Guds ord.
Eller organisert sløseri med Guds rikes midler i Guds navn, som det også kan kalles.
De fleste kristne arrangementer er på en eller annen måte finansiert gjennom frivillige gaver. Disse pengene er gitt med tro til Gud for å fremme evangeliets spredning. Ikke for å finansiere predikanters overdådige livsstil.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det er grunn til å understreke at denne honorarpraksisen representerer en amerikansk ukultur fjernt fra norsk virkelighet. Slike utbetalingsnivåer er helt ukjente for norske predikanter, selv de aller mest etterspurte.
Imandagens Dagen-sak er sjefen for det årligeOase-stevnet,Johan Edvard Grimstad, intervjuet. Han kan fortelle om en svært moderat honorarpraksis på 1500-3000 kroner, selv på en konferanse med flere tusen deltagere. Omtrent samme nivå forteller representanter for pinsebevegelsen og Sarons Dal om i tirsdagens avis.
Her hjemme er det vel heller et spørsmål om predikanter, pastorer og evangelister betales noe for beskjedent. Mens lønnsnivået i samfunnet har gått kraftig opp de siste årene, ser det ut som menighetslivet i mange tilfeller sakker ytterligere akterut.
Nøysomhet er et godt og bibelsk ideal. Men vi vil samtidig minne om at bibelordet «en arbeider er sin lønn verdt» faktisk dreier seg om menighetsforstandere.
Amerikanske tilstander har vi imidlertid ikke her hos oss. Og vi trenger ikke importere dem heller.
Predikantene er selvfølgelig velkommen. Men honorarene bør barberes. Kraftig.
-----
Les også:
Artikkelen fortsetter under annonsen.
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
