Illustrasjonsfoto: Fotolia.com

Et tredje plan

søndag 11. mars 2018

Kristenliv

Smerte og utfordringer er dessverre verken jevnt eller rettferdig fordelt mellom oss.

En mann som har møtt flere oppoverbakker enn nedoverbakker de siste årene spurte meg nylig: «Hva menes egentlig med at Gud er med oss alle dager, Andreas? Er han bare en stum kar som står og ser på? Hva er i så fall vitsen da?»

Det er jo ikke rett frem å svare på det, men det fikk meg til å tenke: Hvordan håndterer du og jeg motgang? Når noen vi absolutt ikke kan miste, likevel dør? Når drømmer om fremtiden knuses? Når den vi elsker går en annen vei og når vår egen kropp blir vår fiende. Hva da?

Smerte og utfordringer er dessverre verken jevnt eller rettferdig fordelt mellom oss. Noen glir lett gjennom det meste, andre går på smell etter smell.

Jeg kan selvfølgelig ikke gi noe fullgodt svar på dette. Men jeg kan si hva jeg lærte av en venn. Jeg har en klok og sterk venninne som alltid har fått til mye. Men for noen år siden ble hun syk, og så gikk det ikke over.

Uker ble måneder. Det gikk år, og hun ble ikke ordentlig bra igjen. En dag jeg spurte hvordan det gikk sa hun: «Andreas, jeg deler livet mitt i tre nivåer:

Det første planet er hvordan det føles akkurat nå. Og det kan svinge. Jeg kan ha gode øyeblikk, men jeg har mange tunge. Det er vondt å kjenne at uansett hvor lyst jeg har til å bli med, så er bare ikke kreftene der og jeg må si nei igjen.»

«På det andre planet», fortsatte hun, «definerer jeg omstendighetene rundt meg. Her er det også blandet. På en side har jeg venner og familie som er glad i meg. Materiell velstand, trygge omgivelser. Samtidig har jeg vært syk lenge og vet ikke lenger når eller om det bedrer seg.»

Så sa hun: «Heldigvis har jeg et tredje plan, som ikke handler om verken hva jeg føler eller omstendighetene mine, men et mye større håp.»

«Jeg tenker at livet er relativt kort. Jeg skal få gjøre mitt beste for å bety en forskjell den tiden jeg har, og så skal jeg få komme til Jesus for alltid. Når så mange ting har blitt rokket i livet mitt er det viktigere og viktigere at dette planet står fast.»

Hun avsluttet med å si: «Derfor Andreas, når du spør hvordan det går, kan jeg velge på hvilket nivå jeg vil svare på: Følelser i dag, omstendigheter i livet, eller ut ifra hvilket håp jeg bærer. Det betyr ikke at jeg ikke har netter jeg gråter meg i søvn og inderlig ønsker jeg var friskere. Men å vite at livet mitt har flere nivåer hjelper meg å sortere og ikke gi opp.»

Jeg var stille etterpå og tenkte: Hvordan hadde jeg taklet noe sånt? Hvor mye av hvordan jeg har det er styrt av hva jeg føler akkurat nå? Hvordan været og lønnskontoen er? Og hvor mye er styrt av omstendighetene mine? Venner, helse, status, utseende og jobb? Det eneste som er sikkert om alle de tingene er at de ikke varer. En dag vil alt det være borte.

Og da måtte jeg tenke på den morgenen på båttur for mange år siden. Jeg våknet av den ubehagelige lyden av båtskrog mot fjell, rett ved hodet der jeg lå. Vi spratt opp og måtte innse at det var som fryktet; ankeret vi trodde var godt festet i bunnen bare hang og slang i vannet under oss.

Jeg tenker vi kan ha mange gode følelser i livet. Og vi kan ha de beste, mest privilegerte omstendigheter. Men når alt kommer til alt trenger vi at vårt håp er ankret i noe som aldri løsner, aldri går konkurs, aldri blir sykt eller dør.

Eller for å si det med Hebreerbrevet i Bibelen: «Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen.»

Ja, Jesus har lovet å være med oss gjennom livet. Han vil gi oss styrke til å takle en dag av gangen. Og så bæres vi ikke av løfter om gode følelser, beskyttede omgivelser, men når alt kommer til alt av løftet om håpet som aldri kan dø. For selv gjennom døden er Gud med oss.