Illustrasjonsfoto: Fotolia.com

Samlivsrevolusjonen

Author picture

tirsdag 30. januar 2018

Kristenliv

«Når minoriteten tar majoriteten som gisler» som svensken Olof Edsinger sier. Og kristnes meninger blir lite hørt fordi de kommer fra kristne.

Statsviter Kjell Skartveit har skrevet ei virkelig opplysende bok med ovennevnte tittel. Nylig oppfordret han til mer diskusjon og debatt om de nye familie- og samlivsformene. Men det er et vanskelig og ømtålig emne. Og er det legalt lenger å kritisere de nye lovene? Og for seint?

De siste ti årene har det kommet flere lover for å forandre Bibelens og vanlige folks oppfatning av familie og sex. Bibelen sier at sex hører hjemme innen ekteskapet mellom mann og kvinne. Overtrer en denne grensen, blir det synd mot mennesker og Gud. Og synd bryter alltid ned.

Disse nye lovene er til dels uten konsekvensutredning og gjennomført i en fart. For det meste utenom de politiske programmene før stortingsvalgene. Hensynet til de homofile, bifile med mer, går foran alt. All diskriminering og trakassering av LBHT (lesbiske, homofile, bifile, trans- personer) skal vekk.

«Når minoriteten tar majoriteten som gisler» som svensken Olof Edsinger sier. Og kristnes meninger blir lite hørt fordi de kommer fra kristne.

Grovt sagt kan en si at summen av alle de nye lovene er: Sex er for alle. Pedofili er unntaket. Likevel skal nå barn helt fra barnehagen læres opp. Egentlig finnes det ikke lenger gutter og jenter. Ikke nødvendigvis felleskjønn, unisex, heller. Det er opp til en selv å bestemme.

Kjønn trenger ikke å ha noe med biologi å gjøre. Det er bare noe oppkonstruert. Biologi er ikke så viktig. Men sex. Ja, det store er egentlig sex i alle mulige varianter. Kjernefamilien og heterofil sex kan byttes ut. Det gammeldagse ekteskapet er nedvurdert. Selv om det er det normale i de fleste kulturer til alle tider.

Det skal visstnok finnes minst 25 mulige familievarianter. Barn har ikke lenger rett på å ha far og mor. Far kan skiftes ut med «medmor». Homofili er heller ikke nok. De queer, «skeive», har overtatt:

Organisasjonen FRI (tidligere LLH) sier at det finnes dusinvis av kjønnsuttrykk, kjønnsidentiteter og samlivsvarianter. Ut fra deres visjon og program framstilles alt som like naturlig og sunt og positivt – enten det er homo, bi eller poly (mange), sadomasochisme (NB!) eller gruppesex, kjønnsskifte av barn eller planlagt farløshet og så videre. Dette er budskapet i Prideparadene som flere kristenledere kan tenke seg å gå i.

Fra 2016 kan en nå skifte kjønn bare ved å skrive ut en egenmelding. For barn kan en gjøre dette fra seks års alder til 16 år sammen med foreldrene. Senere er det fritt fram (og tilbake) for alle.

I 2017 kom så et forslag fra Ap og KrF (NB) om at alt dette også måtte gjelde innfor familielivet og rent personlige forhold. Fantastisk. Nå må alle foreldre oppdra sine barn etter queer, skeive normer. Men loven er ment som preventivt virkemiddel, sies det. – Ingen spionering.

Men som voksne kan en saksøke sine foreldre… Dette er den nye tids menneskerettigheter. Hvem kan da protestere? Ved den kjønnsnøytrale ekteskapsloven opphevet Stortinget den naturgitte koblingen mellom, NB, biologiske foreldre og barn. Nå vil Staten svært så gjerne overta oppdragelsen og helst eierskapet til barna.

Men lovene her handler vel så mye om ideologisk overbevisning som reel diskriminering. Folket skal dannes, formes til de nye reformene. Det virker som all kristen og bibelsk påvirkning skal vekk.

Likevel, dette er fryktelig forvirrende for de som vokser opp. Identitetskrise sammen med anger og skam kan bli resultatet. Og mer psykiske problemer. Og hvor mye vil dette påvirke land og folk i lengden?