Johnsen skjønnmaler - og ser ikke virkeligheten utenfor DnK

Jeg er veldig glad for at Jens-Petter Johnsen, direktør i Kirkerådet har valgt å svare på min artikkel så grundig som han gjør. Kanskje vi nå står foran et gjennombrudd!

Dette lover godt. I mange år har vi forsøkt på flere måter å nå fram med vårt anliggende, også direkte til Kirkerådet. Kanskje vi nå står foran et gjennombrudd!

Kommunikasjon er bedre enn ammunisjon! Og jeg tror vi skal få forståelse i Dnk for hvordan deres praktisering av tilhørighetsordningen virker på andre trossamfunn. Men da må man bevege seg litt, åpne vinduet og se ut – eller lytte til det vi sier.

 

– Barn tvangsinnmeldes ikke i Den norske kirke. De blir medlem ved dåp. Udøpte barn er ikke medlemmer. At staten regner...Posted byDagen on 13. februar 2018

 

Jeg feilinformerer ikke, herr Johnsen!Les en gang til det jeg så utførlig skrev i Dagen den 8. februar. Resultatet av Dnks praktisering er at de har «knabbet» barnet og blokkert for at DELK i Brønnøysundregistret kan få aksept for at det barnet vi har døpt også kan bli regnet som medlem hos oss. Det blir satt i en utsortert gruppe for avklaring. Gruppen heter «dobbeltregistrerte». Dette er faktum og kan ikke bestrides.

Johnsen sier at «staten har innført tilhørighetsordningen for å kunne beregne den offentlige støtten til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke.» Vel og bra – men slik fungerer det altså ikke ipraksis med den praksis som Dnk hittil har drevet på dette felt. Og det rare er jo at for Dnk har antall tilhørige ingen direkte sammenheng med den støtte de får dirkete over statsbudsjettet.

Da er det frustrerende å oppleve at når vi følger samme regler som Dnk om at medlemskap forutsetter dåp, og vi tar med bare døpte personer i vårt medlemsregister – så blir noen ikke godtatt i den sammenstillingen som Brønnøysund gjør – fordi Dnk har ført de inn som tilhørige. Det er dagens virkelighet!

Hev blikket enda en gang, kjære venner i Dnk, kirkerådet, politikere og andre interesserte: Det finere som Johnsen sier om hvorfor tilhørighetsregelen ble innført – for at vi skulle få medlemstilskudd for barn som er tilhørige men ikke døpt – hvordan skal det kunne fungere i dag?

Forutsetningen for offentlig tilskudd er at alle trossamfunns medlemslister, med personnummer, blir behandlet samlet i Brønnøysundregistrene. Der blir de «kjørt mot hverandre» for å sjekke at ikke samme personnummer er oppført i et annet eller flere trossamfunn. Når det forekommer får ingen trossamfunn tilskudd for den personen.

Men som nevnt har det ikke slik konsekvens for Dnk. Når vi har døpt et barn hvor begge foreldrene tilhører DELK oppstår det ikke problemer, og vi kunne nok ha fått tilskudd om vi hadde ført det inn – som tilhørig. Vi velger å bruke dåpen som inngangen i medlemskapet. Når en av foreldrene er medlem i DELK og den andre medlem i et annet trossamfunn enn Dnk kan jeg ikke huske å ha sett at det blir «dobbeltregistrering», fordi andre trossamfunn i svært liten grad melder inn tilhørige i medlemsregisteret som sendes.

I hele det norske samfunn er det i dag slik at ekteskap og andre relasjoner som danner foreldreskap dannes på tvers av nær sagt alle grupperinger, hvor det for noen tiår siden opplevdes å være grenser som bare noen få steg over. Intensjonene i tilhørighetsregelen fungerer ikke lenger! Hva gjør man med det som ikke fungerer?

Nå kan vi se på det ene «trøbbelpunktet»: Kirkelovens § 3.nr 10:Personer som anses å høre inn under eller er medlem i Den norske kirke, registreres i et sentralt medlemsregister for Den norske kirke. Regler om registerføringen gis av Kirkemøtet.

Dnk, med Kirkerådet har altså bestemt at tilhørige får status i det sentrale medlemsregistersom om de er medlemmer, døpte medlemmer. Loven har gitt dem adgang til det. Og dette peker jeg på at ikke er greit. Her har lovgiverne ikke tenkt langt nok. Og kirkerådet har fått myndighet til å bestemme hvordan føringen skal skje. Johnsen snakker fint og sant om hvorfor Dnk og trossamfunn kan ønske å ha kjennskap til at deres medlemmer har blitt foreldre. Kunne dere ikke finne andre registreringsmåter, så dere holder tilhørige i et «lukket system» nettopp til det bruk dere ønsker – nemlig oppfølging senere?

Dagens praksis i Dnk med registrering av tilhørige har ingen økonomisk begrunnelse for Dnk.Men kjære herr Johnsen: Måten Dnk praktiserer dette på har økonomisk konsekvens for oss andre trossamfunn, dere reduserer vårt grunnlag, det er et ubestridelig faktum.Johnsen sier at disse tilhørige aldri er medlemmer. Like fullt blokkerer det individet som Dnk regner som tilhørig for at DELK skal få offentlig tilskudd for det samme individet når vi melder det til Brønnøysund i vårt register over døpte medlemmer. Brønnøysund sier det er registrert i medlemsregister i et annet trossamfunn. Kan Johnsen forklare meg hvordan dette henger sammen?

Jeg beskylder ikke Dnk for å være ondsinnet overfor oss andre. Slett ikke. Vi har hatt og ønsker å ha mulighet for å snakke sammen på en grei måte. Men dette med tilhørighet har Dnk ikke skjønt hele rekkevidden av. Men vi ser det hvert år.

Det andre trøbbelpunktet i denne saken er Sykehus-Norge, slik jeg nevnte i artikkelen 8. februar. Også her ser ikke Johnsen hvordan ting er i praksis. Fødeklinikker (fødselshjelpere) har plikt til å notere trossamfunn for foreldre når fødselsmelding sendes til folkeregisteret. På sykehuset registreres bare når det sies Dnk, når det oppgis navn på andre trossamfunn blir det ikke notert. Hvorfor? Årsaken til det har jeg ennå ikke kommet til bunns i. Vi skulle nok greie å behandle de fødselsmeldinger vi ville fått fra folkeregisteret, men vi får ingen – folkeregisteret har ikke noe å melde til oss! Men i DELK ville vi ikke føre de i register som går til Brønnøysund, i hvert fall ikke om vi kunne se at bare en av foreldrene var DELK-medlem. I slikt tilfelle ville det jo også være et annet trossamfunn som etter lovhjemmel også hadde mulighet for å melde samme individ. Da ville det blitt enda flere dobbeltregistreringer enn i dag. Forstår dere i Kirkerådet det?

Det er kjedelig at vi må bruke mye energi på en slik sak som denne, den er liten i det store kirkelandskapet. Og nettopp derfor har den ikke blitt aktet på – selv om den er blitt nevnt flere ganger. Foreldre forstår den ikke – Kirkerådet har hittil ikke forstått hva det er snakk om – og direktøren for kirkerådet har også bevist at han ikke har skjønt hvordan det hele fungerer i praksis.

Nå øyner jeg håp for at Kirkerådets leder får en ny forståelse. Derfor er denne utvekslingen veldig nyttig.

Dessuten er det min mening at tilhørighetsordningen slik den er i dag må skrotes