Etterlyser teknologi mot fattigdom

– Den teknologiske utviklingen har et kjempepotensial for å hjelpe fattige mennesker, mener generalsekretæren i Strømmestiftelsen.

Strømmestiftelsens generalsekretærØyvind Aadland forteller at teknologien oftest utvikles med tanke på den rike delen av verden. Han mener altfor lite investeres i å utvikle teknologi for de fattigste blant de fattige.

– Nå må vi få noen som setter fokus på hvordan teknologien kan tjene fattigdomsbekjempelse der den rike ikke blir hovedfokus, men hvordan vi kan bruke teknologien til å hjelpe folk ut av fattigdom. Her tror jeg det vil skje mye de neste årene, og her må vi melde oss på og være innovative i vår tenkning, sier generalsekretæren.

I forbindelse med at Strømmestiftelsen deler ut Hjelp til Selvhjelpsprisen arrangerer de sammen medUniversitetet i Agder (UiA) et seminar om innovasjon for å bekjempe sult.

Bruker i sentrum

Det er flott at vi som bistandsorganisasjon får sette søkelys på dette sammen med akademia, næringslivet,FN ogNorad. Vi ønsker å bidra til substansiell og konseptuell utvikling av utviklingsarbeidet. Vi må stoppe opp og se på hvordan teknologi kan være en fordel for bærekraftig utvikling, sier Aadland.

Vinner av Hjelp til Selvhjelpsprisen, Proximity Designs i Myanmar, designer produkter og tjenester som gir bønder verktøy for å øke avlinger og inntekter. Daglig leder Debbie Aung Din forteller hvor viktig det er å kjenne og forstå de du skal hjelpe.

– Vi snakker med bøndene og lytter til deres behov og tilbakemeldinger. Vi lager røffe, stygge prototyper som det er enkelt for bøndene å kritisere og dermed hjelpe oss å lage et enda bedre produkt, forteller hun.

Frem til for få år siden varMyanmar verdens nest mest lukkede land etter Nord-Korea. Mange av de teknologiske revolusjonene i jordbruket har derfor gått bøndene der hus forbi, ifølge Aung Din.

– Nå prøver vi å hjelpe dem å ta noen sjumilsprang for å effektivisere jordbruket og øke bøndenes inntekter, sier hun.

Relevante hjelpemidler

Aadland forteller at nominasjonen til Hjelp til selvhjelpsprisen kom fra noen utenfra som var opptatt av design og relevant teknologi.

– Proximity Designs gjør et kjempegodt arbeid med tanke på hjelp til selvhjelp. Her er det direkte støtte til bøndene for å få til mer inntektsgivende og bedre jordbruk. De har som målsetting å bruke teknologien for å fremme fattigdomsbekjempelse, sier han.

Proximity Designs har blant annet utviklet en rimelig fotpumpe som reduserer tiden det tar å hente opp vann og vanne åkrene fra seks timer til en time.

– Det å utvikle relevante teknologiske hjelpemidler må gjøres veldig nær brukerne og på et prisnivå og kvalitetsnivå som gjør det attraktivt. Det synes vi at Proximity Design over 10 år har gjort, og vi er veldig fornøyd med å kunne­ gi prisen til dem, sier Aadland.

Jobb nummer en

På seminaret på UiA deltar ogsåAnne Beathe Tvinnereim, som er underdirektør i seksjon for miljø og matsikkerhet i Norad.

– Utviklingsfeltet blir mer og mer spesialisert og profesjonalisert, men jeg vil si at jobb nummer en fremdeles er å gi verden mat, sier hun.

Tvinnereim mener at jordbruk ikke er mote-ordet akkurat nå, men at det burde være det.

– Vi kan investere tungt i utdanning og helse, men det blir en dårlig investering dersom folk ikke har mat i magen først, sier hun.

Løsbart problem

– Sult er verdens største løselige problem og kan utryddes på relativt kort tid. Det er derfor en skam at det fremdeles er så mange mennesker som sulter, sier Shantanu Mathur, som er partnership manager ved Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling (IFAD) iFN.

Et av FNs bærekraftsmål er å få slutt på sult i verden innen år 2030. Mathur er enig i at det kreves innsats og innovative løsninger for å bekjempe sultproblematikken.

– «The zero hunger challenge» er et stort initiativ lansert av FN i 2012. Den er basert på en forståelse av at for å få slutt på sult kreves det en massiv innsats for å sikre at alle får sin rettmessige mat og at matsystemene er bærekraftige og robuste, sier han.

Mobil og solenergi

Aadland har flere eksempler på hvordan teknologien allerede hjelper fattige bønder til å bedre sine vilkår.

– Kaffebønder på landsbygda i Etiopia ble tidligere lurt til å få svært dårlig betalt for produktene sine. Nå kan de enkelt ved hjelp av mobilen sjekke hvor mye prisen på kaffebønner ligger på og ta seg betalt deretter, forteller han.