Kaster ut vestlige misjonærer

Russiske myndigheter vil 
begrense vestlig innflytelse. De får støtte 
fra Den russisk ortodokse kirken.

Etter at jernteppet falt i 1989 har vestlige misjonsorganisasjoner hatt frihet til å drive misjon i Russland. Ferske rapporter tyder på at friheten er i ferd med å innskrenkes kraftig.

Ti vestlige misjonærer skal nylig ha blitt kastet ut av Russland, ifølge den svenske misjonsorganisasjonen Ljus i Øster. Dette kom fram under en konferanse i Kaukasus hvor 40 misjons- og kirkesamfunnsledere fra 17 land var samlet i forrige uke.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Bjørn Olav Hansen refererer til nyhetsbrevet i sin blogg.

– Mye tyder på at muligheten for misjonssatsninger i Russland kan komme til å minske, skriver organisasjonen i sitt nyhetsbrev.

De ti vestlige misjonærene skal ha blitt anklaget for å innføre liberal teologi i Russland. Men forklaringen på deportasjonen handler trolig minst like mye om vestlige verdier.

Mektig samarbeid

– Det er liten tvil om at President Vladimir Putin bruker Den russisk ortodokse kirke til å mobilisere støtte for sitt styre, sier Gunnar M. Ekeløve-Slydal, assisterende generalsekrær i Den norske Helsingforskomiteen.

Han forteller at Putin og Patriark Kirill, overhodet for Den russisk ortodokse kirke, samarbeider om å holde vestlig innflytelse unna Russland. Forut for presidentvalget i 2012 uttalte patriarken at den velstand og stabilitet Putins styre hadde gitt Russland var et Guds mirakel. Men samarbeidet fører også til negative holdninger til andre religiøse samfunn.

– Ortodoks kristendom blir brukt til å begrunne at Russland har sin egen kultur og tradisjon, forskjellig fra Vesten og med verdier som noen ganger står i skarp motsetning til vestlige verdier. Til gjengjeld nyter Den ortodokse kirken godt av en rekke privilegier, også økonomisk gevinst for Kirill og andre i lederskapet, blir det hevdet. Det finnes imidlertid også motstand innad i kirken mot denne linjen; prester som mener at det nære samarbeidet med Putin og hans styre kompromitterer og politiserer kirken og dens budskap, forklarer Ekeløv-Slydal.

Moralsk oppløsning

Bagrunnen for denne skepsisen til vestlig innflytelse er en forestilling om at Vesten er imot dagens Russland og Putins styre.

– Man mener at Vesten ønsker et svakt Russland og dermed forsøker å lokke områder som tidligere var under russisk styre eller innflytelse til å vende seg mot Vesten. Konflikter i Kaukasus (Georgia) og i Ukraina må forstås blant annet på denne bakgrunnen. Russisk media bidrar til å bygge opp om dette budskapet, sier Ekeløv-Slydal.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Han mener at det også tegnes et bilde av Vesten som dekadent og i moralsk oppløsning.

– Russiske myndigheters angrep på homofiles rettigheter må blant annet sees i denne sammenheng, sier Ekeløv-Slydal.

Nektes innreise

Tre svenske misjonærer skal nylig ha blitt kastet ut av Russland, ifølge generalsekretæren. Men disse ble kastet ut fordi de skal ha misjonert på steder det ikke er lov å misjonere.

– Det mest vanlige er at misjonærer nektes innreise, men det har vært noen tilfeller hvor misjonærer er blitt beskyldt for lovbrudd og er blitt kastet ut, sier Ekeløv-Slydal.

Utenlandske agenter

At misjonærer nå kastes ut er ikke nytt i Russland. Misjonsvirksomhet fra Vesten blir ofte sett på som en del av et vestlig felttog for å påvirke og endre Russland. I et slikt perspektiv er ikke utvisning av misjonærer overraskende.

– En rekke ikke-ortodokse kirkesamfunn og religiøse organisasjoner har lenge hatt problemer i Russland. Særlig grupper fra USA eller som får støtte derfra har vært i søkelyset. Det er en pågående kampanje mot vestlig, og særlig amerikansk, innflytelse. For eksempel må menneskerettighetsorganisasjoner som mottar økonomisk støtte fra utlandet registrere seg som «utenlandske agenter» hvis de driver med det som oppfattes som «politisk virksomhet». Det er en meget vid forståelse av hva politisk virksomhet kan omfatte, sier Ekeløv-Slydal.

Selv om lutherske menigheter har vært i Russland siden 1600-tallet kan de fortsatt bli behandlet som «ikke tradisjonelle» og fremmede av lokale myndigheter.