Drømmer om prestetjeneste

På Madagaskar har debatten om kvinnelige prester pågått i over 40 år. Teologistudent Saholinirina Fetison (47) håper å kunne bli prest.

Forelesningssalen vedDet teologiske fakultetet i Fianarantsoa (SALT) er fullpakket med studenter. Berit Hagen Agøy, leder iMellomkirkelig råd for Den norske Kirke skal snart holde gjesteforelesning, og preses i Bispemøtet, Helga Haugland Byfuglien hilser forsamlingen:

– I Norge kommer vi til å mangle folk med høy teologisk utdannelse i årene fremover. Jeg forstår at mange melder seg til teologistudier her, og at behovet er stort for nye prester.

Tre kvinnelige biskoper

Den norske biskopen ser ut over forsamlingen og fortsetter:

– Nå kommer jeg til et farlig punkt. I Norge har vi hatt kvinner i prestetjeneste i mer enn 50 år. I vår kirke er tre av 12 biskoper kvinner. Det har tatt lang tid å få mange kvinner i prestetjeneste, men jeg har lært at det er mange som har teologisk utdannelse her i dette landet. Kanskje er det ikke langt unna at kvinner kan bli ordinert.

Biskopen høster latter fra tilhørerne, og fortsetter:

– Men det skal selvsagt dere finne ut av. I Norge har det ikke vært enighet om dette, og er det heller ikke ennå. Det er viktig å føre den samtalen med stor respekt og åpenhet.

Mer enn 200

En av tilhørerne er Saholi Fetison.

– Det imponerer meg å se en kvinnelig prest, og dette er det samme som jeg vil. I hodet mitt har jeg tatt teologi for å bli pastor, ikke bare teolog, sier hun.

I 16 år arbeidet Fetison for helseavdelingen iden gassisk-lutherske kirken (FLM). I 2010 begynte hun på presteseminaret i Marovoay, på Nordvest-Madagaskar.

Den single kvinnen forteller at det er mer enn 200 kvinnelige teologer i FLM. De har organisert seg, men gruppen fungerer ikke godt, mener hun.

– Vi kjemper ikke for ordinasjon men for kvinnenes plass i kirken, at de skal gi oss noe å gjøre når vi er ferdige med de teologiske studiene.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Skaper spenning

To ganger i året møtes KMSL, kirkerådet med ca 120 medlemmer. Der har kvinnelig ordinasjon vært tema jevnlig.

– Vi kjemper ikke lenger fordi alt er sagt og alt er diskutert, sier Fetison. Hun mener spørsmålet verken er av kulturell eller teologisk art, og at det heller ikke er uklarheter som står i veien for ordinasjon.

– Dette er et mannsproblem. De er redde for at de ikke vil få gode posisjoner fordi vi vil kunne gjøre ting bedre enn dem.

Teologistudenten vedgår at spørsmålet skaper spenning.

– Men i Kristus har vi håp. Vi vet at Gud har kalt oss og bedt oss gjøre ting i kirken vår, sier hun.

– Viktig arbeid

Ramatsa Rasolonjanahazy (44) er pastorkone og mor til to. Hun har vært student ved det teologiske fakultetet i to år, men er ikke så opptatt av å bli ordinert.

– Vi har både hardt og viktig arbeid som pastorkoner, sier hun.

Men også Rasolonjanahazy er opptatt av at de kvinnelige teologene skal få arbeid etter avsluttet utdanning.

– Noen vil ha ordinasjon, men de fleste ønsker å ha sin plass i kirken som lærere, sier hun.

Rektor ved SALT, Fabien Lotera, sier til Dagen at han er tilhenger av kvinnelige pastorer, og viser til fornyelsesbevegelsen innen FLM:

– Gud kaller kvinner til å forkynne. Vi har hyrdebevegelsen på Madagaskar, og har sett kvinner ta lederansvar der. Dette handler om det allmenne prestedømmet, sier han.

– Har etterlatt spor

På kirkens kvinnesenter på Ambohibao (ILOFAV) arbeider to frittalende ledere. Toromare Mananato forklarer at kvinner og menn har samme verdi i konstitusjonen til den gassisk-lutherske kirken.

– Begge kan være ledere i kirken, men kvinner kan ikke lede menn, sier hun.

Mananato peker på at det var to menn og to kvinner blant grunnleggerne i hyrdebevegelsen.

– Den åndelige fornyelsen har etterlatt spor i kirkehistorien på Madagaskar. Både menn og kvinner kan bli hyrder. De kan be, drive ut demoner og ta seg av mentalt syke personer. Men bare menn kan være pastorer, sier Mananato og gir ordet til Hélène Ralivao. Sistnevnte var i det første kullet med teologistudenter som også bestod av kvinner etter FLM åpnet for det i 1974.

– Nå har vi feiret 40 års jubileum for kvinnelige teologer. Det var rørende, men vi håper at det blir en endring om ikke lenge.

Mananato forklarer:

– Nå driver vi lobbyvirksomhet blant beslutningstakerne. Vi vet at mennene er hodet, men at kvinnene er nakken. Derfor har vi snakket med konene til kirkerådslederne. Vi har en drøm om en gang å kunne bli pastorer.

– 50/50

Kirkepresidenten i FLM, Dr. Endor Modeste Rakoto sier at kirkeledelsen har arrangert mange «workshops» og skrevet betraktninger om kvinner og prestetjeneste for å arbeide seriøst med temaet. Overfor Dagen ønsker han ikke å opplyse om sitt syn i saken.

– Her i landet fungerer det ikke slik at vi har en personlig mening. Vårt syn blir vi ikke styrt av lederens mening, men av hva kirkerådet mener.

Han forteller at de 23 synodene i FLM må bli enige, og at det kreves to tredjedels flertall for at kirken går for det.

– Nå er ca halvparten tilhengere av kvinnelig ordinasjon. Da jeg ble valgt i 2004 var det omtrent en fjerdedel. Neste år når vi forhåpentligvis to tredjedels flertall, sier Rakoto, som dermed også avslørte sitt personlige syn.