Nå venter han på svar fra Oslo tingrett

Snart avgjør Oslo tingrett om konvertitten og asylsøkeren Tedy får bli i Norge.

– Jeg er redd for å dra tilbake til Iran. Jeg frykter tortur, sier iranske Tedy.

En kald februarmorgen står konvertitten og asylsøkeren med følge på trappen utenfor Oslo tinghus. Med kronerulling og hjelp fra gode venner i miljøet rundt NLM Hamar Misjonsforsamling har han gått til sak mot staten.

– Jeg ser på han som en kristen bror. Hvis han blir returnert til Iran, står han i fare for å bli utsatt for menneskerettsbrudd. Derfor går vi en ekstra runde og hjelper han litt, sier forsamlingsleder Ole Kristian Sameien i NLM Hamar Misjonsforsamling.

I teorien kan Tedy, som ikke vil ha sitt egentlige navn på trykk, sendes ut av landet når som helst. Norske myndigheter har bestemt at han ikke får opphold i landet.

Men Tedy vil ikke hjem til Iran. Etter tre og et halvt år på en rekke mottak i Norge og med endelig avslag fra Utlendingsnemnda (UNE), er rettssaken Tedys siste sjanse til å få bli.

– Han har ikke sovet de siste nettene. Det er krevende å ha risikoen for å bli returnert hengende over seg, sier Sameien

Alvoret senker seg over Tedy når han setter seg på forsvarsbenken i rettssal 328. I blant retter han blikket mot kameraten Geir på den første av de to tilhørerbenkene. Der får han oppmuntrende smil tilbake.

Men for det meste stirrer konvertitten i pulten foran seg, legger armene i kors eller folder hendene oppå pulten. Han er tydelig berørt og blinker mye med øynene under de kraftige øyenbrynene. En gang må han gni seg i øyet med pekefingeren. Han puster tungt.

Papirløs flukt

Flukthistorien starter for nøyaktig fire år siden.

Tedy jobber som lastebilsjåfør og driver en sminkebutikk sammen med kona i Iran. Men denne dagen deltar Tedy i en regimekritisk demonstrasjon. Etterpå pågriper iranske myndigheter en venn og oppsøker Tedys hjem.

Kona varsler ham, og av frykt for å selv bli pågrepet, rømmer han til Tyrkia. I juni kommer han til Norge ved hjelp av en menneskesmugler, som river opp passet hans på vegen.

I Oslo tar Tedy kontakt med politiet og oppgir at han er en flyktning. Etter et par måneder på transittmottak, kommer det store asylintervjuet. Han svarer ja til at han er muslim, men har egentlig forlatt islam i hjertet allerede. I Iran har han fått med seg kristne TV-program via parabol.

Mens han venter på svar fra norske myndigheter, blir Tedy sendt til et mottak i Vadsø. Der møter han en gruppe eritreere som ber og synger, noe som gjør sterkt inntrykk på Tedy, selv om han ikke skjønner språket deres.

Blir kristen

Dagene går, og Tedy er rastløs og håper at kona og sønnen også skal få komme til Norge. Så kommer et brev fra UDI. Med avslag på beskyttelse og opphold på humanitært grunnlag. Alt raser sammen.

– Den dagen hadde jeg ingen religion. Jeg var mye alene, men søkte mot Gud, forteller Tedy.

I desperasjon drar han til Oslo i tre måneder og sover hos folk han blir kjent med, og på gata. En kristen iraner han møter forteller om Jesus og inviterer Tedy til en kirke i Sandvika. Der tar han imot Jesus, begynner på Alpha-kurs og lar seg døpe.

– Du går ned i vannet og all fortid er borte. Du er nyfødt. Amen!

Tedy smiler. Nå er også sønnen på 13 år blitt kristen. Han og kona har kommet seg til Tyrkia.

I skjul

Uten jobb og tak over hodet drar den nydøpte konvertitten til Dombås mottak på Dovre, der han i to år er med i Den norske kirke i Lesja og Dovre, ukentlige bibelgrupper og husmøter.

I mai 2013 skriver diakon Inger Gravem en appell til Utlendingsnemnda der hun går god for at Tedys tro er ekte. Han er imidlertid deprimert og går på antidepressiva fordi den vanskelige situasjonen tærer på ham.

Så kommer avslaget fra Utlendingsnemnda.

Tedy ber om at vedtaket omgjøres, nå har han jo skiftet religion, noe som kan straffes med dødsstraff i Iran. Imens blir han sommeren 2013 sendt til Hamar statlige mottak, der han får kontakt med NLM-forsamlingen.

Han har meldeplikt på mottaket, men til tider går Tedy i skjul hos venner i menigheten fordi han ikke føler seg trygg. Når som helst kan han bli sendt ut. Siste sjanse blir å føre saken for retten. Når stevningen er klar, slapper Tedy mer av.

Rettssaken

I rettssal 328 kommer Tedys advokat Jostein Løken inn, slenger på seg en svart kappe og drar frem tykke bunker med dokumenter.

– Hei, hei, sier han og trykker hånden til en anspent saksøker.

Alle reiser seg idet dommeren kommer inn. Bak ham henger riksvåpenet med gylden løve på rød bakgrunn. Rettssaken er i gang. Løken blar i bunken og viser til dokumentasjon, internasjonale konvensjoner og pastorers appeller for Tedy.

– Vi legger til grunn at Utlendingsnemnda bruker feil fakta om situasjonen for kristne i Iran. Den er verre enn slik det framkommer av vedtak og beslutninger, sier Løken til Dagen i første pause.

– Har han en sterk sak?

– Det vil jeg ikke si noe om nå, tror jeg.

Tedys kamerater håper at retten vil tro på han.

– Jeg frykter hva som vil skje om han får avslag og blir sendt tilbake. Vi må prøve å hjelpe han så mye som mulig, sier Geir, som ikke vil ha hele navnet sitt på trykk.

Harald Monsen håper at Utlendingsnemnda vil se på saken på nytt.

– Dette er ikke en konfliktsak der vi skal ta dem. Vi håper at de med åpne øyne kan vurdere saken hans. Som lekmann synes jeg saken framstår som åpenbar, sier Monsen.

Mannsmuskler

– Det er mye å gjøre, sier Jostein Nogva, butikksjef og frivillig.

Tedy har vært med blant de frivillige siden han fikk kontakt med menigheten. Her får han knytte vennskap med de andre frivillige og får gjøre nytte for seg.

– Tedy er en av gjengen, men har litt mer muskler enn oss, smiler kollega Ragnhild Haugli i kassen.

Butikksjef Nogva er fornøyd med å ha iraneren i staben.

– Jeg merker i blant at han har vanskelige tider. Da er han stillere og litt mer utafor, ikke helt med.

– Nå risikerer han å bli sendt hjem?

– Det er trist, men ikke lett for oss å gjøre noe med. Vi har hatt flere saker med andre konvertitter som gikk fast i forsamlingen. Forsamlingslederen har gjort utrolig mye for både den ene og den andre. Vi prøver å ta oss av dem, sier butikksjefen.

Mulla-paradoks

I et hjørne står Anne Røsberg og klipper nystekte vafler i to. Kaffe er gratis, og sofagruppen like ved er populær. Røsberg er med i kvinneforeningen som betalte resten av advokatregningen for Tedy etter at kronerullingen var over.

– Hvorfor støttet dere rettssaken?

– Han har vært med i menigheten. Vi har ikke mer bakgrunn for å vite noe, men vi bestemte oss for å være med så kan han prøve saken for retten, sier Røsberg mens Tedy serverer kaffe.

– Det er veldig stort for meg, jeg har veldig mange gode venner, sier han ydmykt.

Tedy smiler. Nå er også sønnen på 13 år blitt kristen. Han og kona har kommet seg til Tyrkia.

Lengst inn i butikken holder Berit Bjørnstad kustus på mange hyllemeter med bøker. Hun er engasjert for konvertittens sak.

– De som vil leve i tråd med norsk lov, hvorfor skal ikke de få være her? Det er et stort paradoks at mullaen er her, men at vi sender ut folk som har konvertert. Tedy kan vi gå god for, sier hun.

– Vi snakker mye sammen og hun ber for meg, sier Tedy.

– Det gjør vi alle. Kan du hjelpe meg litt?

Siste håp

– Kaffe?

Etter arbeidsdagen er endt drar Tedy til kameraten Geir, et av flere steder han tidligere har fått overnatte i perioder.

– Her er det mer rolig og avslappende enn å bo på senteret. Jeg har gitt han støtte og hjulpet han økonomisk. Jeg liker å hjelpe mennesker, sier Geir.

Han byr på svart drikke i en hyggelig innredet leilighet og synker ned i en svart skinnsofa. Et akvarium durer i bakgrunnen. De møttes mens de begge var frivillige i bruktbutikken, men nå jobber Geir i en butikk.

Til tross for at han er døv, kommuniserer kameratene godt. Tedy har lært litt tegnspråk.

– Han er som en storebror for meg, smiler Tedy.

Geir hevder det er noe som ikke stemmer når mange asylsøkere fra andre land, gjerne muslimer, får opphold i Norge, men ikke Tedy.

– UDI og UNE tror ikke på han. Jeg blir så sint. Han er ikke kriminell. Men nå håper vi på positivt svar.

UNEs forsvar

Tilbake i rettssalen er det statens advokat sin tur.

Kjell Inge Ambjørndalen sår tvil om Tedys troverdighet ved å peke på motstridende opplysninger i asylintervju og senere. Han hevder at Tedys deltakelse i den politiske demonstrasjonen var en engangshendelse.

– Hvorfor skulle myndighetene i en situasjon med mange tusen mennesker som er ute og demonstrerer, forsøke å finne han?

Advokaten sier at UNE har gjort en konkret vurdering av Tedys kristne deltakelse i gudstjeneste og bibelgruppe, men ikke kan se at dette vil føre til problemer i Iran.

Staten mener at vedtaket er gyldig, basert på rett juss, og krever at statens frifinnes og slipper saksomkostninger, oppsummerer Ambjørndalen.

Rettssaken varer to dager med utspørring av Tedys kone og andre via Skype og telefon. Også Landinfo må svare for seg.

Dommen faller i uke 8 (kanskje den 17. februar).

– Jeg vet ikke hva som vil skje. Jeg tenker at Gud vil det beste for meg, sier Tedy.