Vil ikke bruke projektor i folkekirken

Mener lyset fra projektorer og skjermer tar fokuset bort fra alteret.

Projektoren fikk gjennomgå i en panelsamtale på MF i forbindelse med et seminar om kirken og kirkebygg sist fredag.

På seminaret «Folkekirken og folkets kirker», arrangert av Menighetsfakultetet (MF) og KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, var bred enighet om at man ønsker flere åpne kirker. Men projektor og skjerm fikk hard medfart.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Det handler om forståelsen for hvordan vi mennesker sanser ting. Lyset fra en projektor styrer blikket og informasjonen du får fra skjermen trumfer all annen informasjon og de fire andre sansene setter i mindre grad i spill, sier universitetslektor på MF, Jan Terje Christoffersen.

Forstyrrer kommunikasjonen

Christoffersen får støtte fra resten av panelet som foruten ham består av Morten Stige fra Byantikvaren, Rådgiver for kirkekunst og interiør i Bjørgvin bispedømme Ragnhild Tveit og Kristin Gunleiksrud Raaum som er nyvalgt kirkerådsleder og generalsekretær i Norske kirkeakademier (NKA).

– Du har ikke lenger fokus på alteret og gjør noe med kommunikasjonen i gudstjenesten, sier Tveit og fremhever også det estetiske inngrepet en skjerm til projektor utgjør.

– Vi anbefaler at dersom en må ha det er det best om det kan projiseres rett på veggen, sier hun.

Gunleiksrud Raaum påpeker at hun som kirkerådsleder ikke har sterke formeninger om prosektor, men som generalsekretær i NKA har hun det.

– Jeg har opplevd projektor og skjerm som veldig forstyrrende for en gudstjenesteopplevelse som handler om samspillet mellom ord, musikk, fellesskap, kunst og rommet.

På spørsmål om ikke projektor er mer inkluderende for folk som ikke er vant til salmebøker og nummer på veggen er meldingen klar.

– Folk er ikke idioter, sier Stige.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Åpne kirker

Under diskusjonen om hvordan kirken kan bevare «folk flest» sitt nære forhold til kirkebyggene, som gjerne kommer sterkest til utrykk når kirker brenner ned og blir ødelagt, ble det fra salen snakket varmt om åpne kirker.

– Jeg tror det er langt, langt flere enn de som er døpt og konfirmert som har et forhold til kirken og særlig til kirkebygg, sier malerikonservator Anne Milnes. Hun har blant annet jobbet med restaurering i en del kirker over flere måneder og sett hvordan folk bruker kirkerommet utenom gudstjenestene.

– Jeg ser at det er veldig mange folk som bruker kirkerommet og kommer innom. Personlig synes jeg at den mest opplagte måten å få folk til å få et eierskap til kirken er at du kan stikke innom, sier hun.

Hun tror ikke at aktiviteter nødvendigvis er det som trekker folk til kirken.

– Det virker som et stort spenn av folk som benytter seg av åpen kirke. Min fornemmelse er at det er mange av dem som ikke ellers går i kirken. Jeg tror ikke disse søker til de tingene som er aktiviteter. Det man søker er faktisk å kunne gå inn hvor det skjer ingenting, og en får lov til å være i rommet og bare sitte der og være stille, sier hun.

En annen måte å være kirke på

Seniorrådgiver i Kirkerådet, Jørund Østland Midttun ga et eksempel fra Sagene Kirke i Oslo som var stengt noen år. Da de åpnet igjen prioriterte de å ha åpen kirke selv om det er ressurskrevende.

– Nå kommer det godt over tusen mennesker hver uke inn i Sagene kirke og tenner lys eller sitter der en stund. Det er også en prest tilgjengelig for dem som vil ha noen å prate med. Det er en annen måte å være kirke og menighet på, sier Østland Midttun.

Han legger til at en fjerdedel av Sagenes befolkning skiftes ut hvert år, men at folk likevel har et forhold til kirken der de bor.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– De som er der ser at det er en god del som kommer jevnlig, som du aldri ser på gudstjeneste, men som har et forhold til et kirkerom som er i deres nærmiljø.

Drømmer om en åpen kirke

Jan Terje Christoffersen, som arbeider mye med liturgier, har blant annet skrevet en messe om sin drømmekirke.

– Jeg ønsker meg en kirke, åpen som en kveldsbønn. En hverdagslivets helligdom der alle hører hjemme. Jeg ønsker meg en åpen kirke, leste han fra den under panelsamtalen.

Morten Stige fra Byantikvaren sier også at han ønsker seg en åpen kirke uten aktivitetskrav.

– La meg få peke på et siste paradoks i hva som er inkluderende for sånne som meg. Jeg er redd for bedehusstrategien med inkludering og aktivitetskrav som kommer inn. Det er veldig farlig for åpenheten. Det å kunne sette seg på bakerste benk og sitte der i fred og ro og ikke bli inkludert mer enn man ønsker det er en del av det jeg drømmer om, sier han.