Ikke sære, men familiære

Sub-kulturen er misforstått som en mørk og alternativ kultur. Det er ikke tilfelle, mener ekteparet Sveen.

Festivalen ble arrangert på Gran i Hadeland i helgen. Ane Gunhild Anthonisen Sveen og ektemannen Ole Halvard Sveen tror det kunne dukket opp flere dersom ikke folk trodde at stevnet kun var egnet for folk med dreads og tatoveringer.

– Det er dessverre ikke mange utenfra Sub-miljøet her. Flere skulle visst om festivalen. Det er en litt bortgjemt skatt, sier Ole Halvard til Dagen.

Han og kona mener at det kun er et fåtall av festivaldeltagerne som er over gjennomsnittet alternative.

– Det er ikke en rocke-menighet og det er ikke slik at man må være freaker for å passe inn. Her er det rom for veldig forskjellige utrykk, sier den 36 år gamle familiefaren.

De mener at det ikke er noen som har noe ønske om å være sære på festivalen.

– Man legger kanskje merke til noen flere tatoveringer enn på Domkirke-festivalen, Visjonen. Men det er ikke meningen at det skal være bare Sub-folk på SÅ, sier Ole Halvard.

Få ungdommer og eldre

De aller fleste deltagerne er mellom 20 og 40 år, ifølge ekteparet. Sub-miljøet sto også tidligere for arrangeringen av black metal-festivalen Disippelpunk.

– Dette er på en måte Disippelpunks-festivalen, 15 år etter. Det er mange av de samme deltagerne, men alle har fått barn. Det er i grunn veldig komisk, sier Ole Halvard, som også er tidligere gitarist i black metal-bandet, Extol.

– Jeg er kanskje litt inhabil, men jeg opplever at SÅ-festivalen er unik for sitt veldig inkluderende fellesskap, sier Ane Gunhild, som nylig ble pastor i Stavern Frikirke.

Hun forteller at undervisningen gjenspeiler dette.

– Temaene sirkler mye rundt hva Jesus egentlig mente med det han sa i Bibelen, og hvordan det er ment at vi skal leve.

– Det som er spesielt med SÅ mener jeg er kombinasjonen av Jesus-fokus, samfunnsengasjement, og det store fokuset på at det å være kristen handler om hele livet, også det visuelle og musikken, sier den 34 år gamle pastoren.

Telter med tre barn

Paret har tre barn, og den fjerde er på vei. Det stopper de ikke fra å bo i telt på stevnet.

– Det er ganske heftig og krevende, men det er så verdt det. Å komme på SÅ-festivalen er et høydepunkt for oss, sier den kommende firebarnsmoren.

Det blir lagt stor vekt på barn og barnefamilier på SÅ-festivalen, med show og aktiviteter for barna. Det er også opprettet en liten «sovesal» et steinkast fra scenen, slik at foreldrene kan legge barna tidlig og fortsatt få mulighet til å være voksne. Familieteltplassen ligger lengst bort fra scenen og familiene med de aller minste barna får tilbud om å sove innendørs. De er svært fornøyd med området da det er passelig lite og oversiktlig, slik at ingen barn kommer bort. Siden de fleste av deltagerne er fra Sub-miljøet, kjenner de fleste barna hverandre fra før.

– Barna storkoser seg her. Det er en stor avlastning at de har noen å leke med, og vi passer ungene til hverandre støtt, sier Ole Halvard.

Fra yngst til eldst

Ekteparet holdt til i Sub Church i Oslo, før de giftet seg og flyttet til Stavern i Vestfold for seks år siden. De ble raskt involvert i Stavern Frikirke. Ane Gunhild forteller at i Sub Church var blant de eldste, og i Frikirken var de plutselig de yngste medlemmene. I vår ble Ane Gunhild pastor i den mer klassiske menigheten i Stavern.

– I dag er begge kirkene som et hjem for oss, sier Ane Gunhild.

Comeback

Etter flere års pause har Extol børstet støvet av forsterkerne, og bandet har allerede spilt på Skjærgårds i sommer. På lørdag pakket de ut trommer og plekter for å rigge opp på SÅ. Tross at ikke tidligere gitarist, Ole Halvard, spiller på come back-opptredenen, gledet han seg til å ta med eldstemann på konserten.

– Det blir kjempegøy. Emanuel skal få tredd på seg hørselvern og stå sammen med meg på første rad, sier eks-gitaristen.

Han spilte i bandet fra 2004 til 2007. Som gitarist bidro han også med vokal og var mye med på låtskriving.

– Jeg fikk et stort kreativt utløp. Det er et minne for livet, sier eks-gitaristen.

Da bandet gikk i oppløsning i 2007, fortsatte Ole Halvard og to av musikerne som band, men byttet navn til «Mantric», som ga ut sin første plate i 2010. Det har blitt lite konserter med Mantric ifølge Ole Halvard.

– Vi er tre småbarnsforeldre som bor et stykke ifra hverandre. Livet forandrer seg, sånn er det bare, sier musikeren.

Neste plate fra Mantric er ferdig innspilt, men det er usikker når albumet blir gitt ut. Ole Halvard håper i det minste en smakebit kommer ut i løpet av året.

Bærer ikke nag

Gitaristen mener at det er tøft at Extol tok opp tråden igjen. Han er derimot ikke fornærmet fordi han ikke er en del av metalbandet i denne omgang.

– Hadde Extol vært mitt hjertebarn, hadde det kanskje føltes litt rart at de skal spille sammen igjen uten meg. Men slik er det ikke, for jeg spilte ikke så lenge i Extol, sier Ole Halvard.

Trafikken ved badeplassen er hektisk, da gradestokken viser 35 varmegrader. Familien Sveen gjør seg klare for dagens ente bad.

På festivalområdet løper små barn på kryss og tvers mellom avslappede foreldre som hviler i skyggen på filleryer. Enkelte av dem ser ut til å bruke noe mer penger på Fretex enn andre.

Noen spiser eksotiske retter, som er laget av deltagerne selv, på dugnad. Hele området er dekorert med fargeglade bannere. Fra trærne henger det LP-plater som vugger i solskinnet. Toner av beroligende musikk smyger seg gjennom «handlegaten». Men alle smiler. Barn som voksne.