Advarer mot hverdagsrasismen

Tenker du at alle muslimer er litt skumle, fordi de er muslimer? Eller at jøder er flinke med penger? Da er du trolig en rasist.

– Vi vet at hverdagsrasisme fins. Vi trenger å ta hverdagsrasismen mer på alvor og jobbe med den. Det er et problem når det gjelder jobbsøking, jakt på en bolig og utelivet, sier Shoaib Sultan i Antirasistisk senter ogfast spaltist i Dagen.

– Det er ikke slik at du fødes og er mistenksom mot muslimer, det er noe du lærer deg, sier Henrik Arnstad.

Han er svensk journalist og forfatter av boken «Älskada fascism: De svartbruna rörelsernas ideologi och histoira» som ble utgitt i fjor.

Arnstad er også kjent for å anklage Fremskrittspartiet for være ekstremt rasistisk.

Han peker på at for 100 år siden var det jødene folk ikke ville likt, da antisemittismen rørte på seg i Europa, og endte med holocaust.

Les også: «Snakk om muslimfrykt»

Frykter sharia

Dagen møter dem i etterkant av en debatt om rasisme i Norge under Protestfestivalen i Kristiansand forrige uke.

I panelet satt også Arne Tumyr fra Stopp islamiseringen av Norge og Lena Andreassen, tidligere leder av Norwegian Defence League.

– Det fins nesten ikke rasisme i Norge. Rasisme er å forskjellsbehandle andre mennesker på grunn av rase. Det skjer ikke i dette landet, sa Arne Tumyr under debatten.

Han understreket at landet likevel kan bli rasistisk når den muslimske befolkningen øker.

– De kommer fra stater med totalitære systemer, der Koranen og dette forferdelige dokumentet sharia-lovgivningen styrer landet og presser menneskene inn i et system hvor de er avhengig av den islamske levemåten fra vugge til grav. Det gjelder mer eller mindre alle som kommer hit, sa Tumyr.

Gruppetenkning

Resten av panelet advarer mot hverdagsrasismen blant vanlige nordmenn.

Shoaib Sultan understreker overfor Dagen at folk ikke er islamofobe bare fordi de har negative erfaringer med muslimer de har møtt personlig.

– Men om du mener at enhver muslim automatisk vil mene, være og stå for X, Y og Z, så er det et problem. En del av tenkningen behøver ikke en gang være negativ. «Alle jøder er flinke med penger» er også et problematisk utsagn. Problemet bunner rett og slett i en gruppetenkning som sier at noen på grunn av sin jødiskhet, eller fordi de er afrikaner - hvilken som helst gruppe - har visse egenskaper, sier Sultan.

– Har nordmenn litt rasisme og frykt for muslimer latent i seg?

– Nei, ikke nødvendigvis. Deler av det er bevisst, deler ikke. Noen vil kanskje aldri ha tenkt at det at de ikke ville kalle inn en muslim til jobbintervju, er fordi de ikke stoler på muslimer. Likevel blir det problematisk. Selv om det ikke er tenkt rasistisk, betyr det ikke at det ikke blir opplevd slik, sier Sultan.

Forfatter Arnstad liker ikke ordet hverdagsrasisme.

– Det fins egentlig bare rasisme. Vi snakker om en grad av rasistisk bevissthet. For noen år siden ble muslimer skildret som noen ganske trivelige, mystiske Aladdin-figurer i historiebøker i Sverige. Nå er de din fiende. Der var 11. september 2001 en milepæl, sier Henrik Arnstad.

Velg andre løsninger

– Noen kan hevde at muslimer lyver uansett, at du ikke kan stole på dem. Hvordan kan man møte en slik frykt?

– Folk må jobbe med seg selv og innse at det er individer de har med å gjøre, ikke en representant for en gruppe, sier Arnstad.

Han påpeker at det var en hvit nordmann som utførte terroren 22. juli 2011.

– Skal jeg da se på alle nordmenn som skumle når jeg ser dem på gaten, tenke at jeg ikke kan stole på dem? Tanken er helt absurd. Hvorfor tenker man det om muslimer og islamister, spør Arnstad.

– Hva er løsningen på rasismeproblemet?

– Vi har prøvd denne politikken i Europa allerede, og se hva den har ført til. Det var en dum idé som fikk fryktelige resultater. Vi bør prøve andre politiske ideer i stedet for rasisme, sier Arnstad.

Drepe vantro?

– Noen vil vise til at muslimer tror på Koranen og de vil ønske sharia-lov om de får mulighet, Shoaib Sultan?

– De tenker gjerne at sharia betyr det samme som det jeg forstår det som. Delvis handler det om manglende kunnskap, men det kan man møte med mer kunnskap. Delvis handler det om et syn jeg synes er vanskelig å få gjort noe med. Spørsmålet er om de vil forstå at ikke alle muslimer er enige med dem og at de vil tolke teksten på en annen måte, sier den tidligere lederen av Islamsk Råd Norge.

– Hva med islamister som peker på vers i Koranen om å drepe vantro?

– Hvis du leser disse versene i kontekst, handler de om spesifikke hendelser der muslimene blir angrepet og må svare. Det ser du om du leser fem til ti vers før og etter. Du kan ikke drive med det som på engelsk heter «cherry picking», ta ett sitat her og der og si at det beviser noe. Akkurat det har muslimske ekstremister og islamhatere en tendens til å gjøre. De klarer ikke å forholde seg til en større helhet, men plukker ut det de vil.

– Men i noen muslimske land er det en veldig streng tolkning av sharia, der folk blir henrettet og armer kappet av?

– Det er problematisk, men det interessante er hva man kaller typisk muslimsk. Er det Saudi-Arabia og Iran, som driver med problematiske ting, eller er det Senegal, der de lenge hadde et katolsk statsoverhode over en muslimsk majoritet? Det er mange land med ulike historier. Mitt poeng er hva vi velger å fokusere på. Skal alle katolikker i verden bli representert av den katolske kirken i Rwanda som hadde en problematisk rolle under nedslaktingen i folkemordet? Nei, vi må greie å holde ting fra hverandre.