Frykter at kirke blir kaksevilla

Styrelederen i Oslo Sjømannskirke tror det kan finnes kristne kjøpere til prakteiendommen på Bygdøy i Oslo. Da må Den indre sjømannsmisjon si fra seg 40-50 millioner kroner. Det vil de ikke.

Haakon Korsgaard ser i skrekk for seg den dagen da alteret i Oslo Sjømannskirke skal bæres ut slik at det 99 år gamle gudshuset på Bygdøy kan omgjøres til rikmannsbolig.

Det står om flere titalls millioner kroner når sjømannskirkens svært attraktive strandeiendom legges ut for salg på det åpne markedet.

Eieren håper på et svært innbringende salg.

70 millioner?

Den indre Sjømannsmisjon (DISM) fikk Oslo Sjømannskirke for den symbolske pris av én krone i 1985, under forutsetning av at det skulle drives kristen virksomhet der.

Nå er eiendommen lagt ut for salg – med den nette prisantydning på 70 millioner kroner.

Styreleder Jon Kristian Lomundal i DISMs landsstyre medgir at de moralske sidene av saken har utfordret styret og sier til Dagen at det ikke var noen enkel beslutning å vedta salg på det åpne markedet.

Selv om dette er i tråd med vedtaket på landsmøtet i slutten av juni, er det stikk i strid med det lokale driftsstyrets ønske. Der påpeker de at landsstyret bryter en avgjørende forutsetning som var vel kjent da eiendommen ble overdratt, selv om DISM formelt kan skjule seg bak at dette aldri ble skriftlig nedfelt.

– Kristne kjøpere finnes

Styreleder Haakon Korsgaard legger ikke vekt på dette, og i et debattinnlegg i Dagen 24. juni mer enn antyder han at styret har stor pengeappetitt:

«25 millioner kroner vil gjøre Den indre Sjømannsmisjon gjeldfri. I tillegg vil de få 10-12 millioner friske kroner på konto. Men «Indre Sjø» vil ha mer; masse mer...»

Nå sier Korsgaard til Dagen:

– Ved å bevare kirken som kirke vil det antakelig kunne finnes kjøpere som kan og vil betale så mye. De burde klare seg med 25 millioner.

Han opplyser at det tidligere i sommer var kontakt med en aktør som kunne tenke seg å drive kristen virksomhet i sjømannskirken, men det stoppet opp da det ble klart at DISM-styret vil ha mye mer enn 25 millioner. Hva situasjonen nå er, vet ikke Korsgaard.

– Jeg har ikke noe nytt å melde om kristne investorer, men kanskje jobbes det med et bud, sier han.

Kirke eller kaksevilla

Korsgaards drømmescenario er nå at det kommer et bud som sikrer videre kirkedrift og som stilles opp mot et rent kommersielt bud.

– Tar driftsstyret på Bygdøy initiativ for at dette skal skje?

– Nei, hva skal jeg svare på det. Tiden løper litt fort her. Vi er veldig interessert i at kristne investorer melder sin interesse, for da er det ikke gitt at kirken må selges til høystbydende, sier Korsgaard som karakteriserer seg selv som evig optimist.

Han har også sagt at han gjerne ser at de blir stilt overfor et valg: Enten videre kristent arbeid i Oslo Sjømannskirke eller kaksebolig.

– Hvis det kommer et slikt bud, hva gjør de da? spør han. – De har sagt hva de vil velge, men jeg er ikke sikker på at de står løpet helt ut. Med et slikt bud blir de tvunget til å ta det valget, sier han og snakker om at han forsøker å vekke landsstyremedlemmenes samvittighet.

Han understreker ellers at han uttaler seg for egen regning da det lokale driftsstyret ikke har hatt noe møte i sommer.

– Stort ansvar

– Er det riktig å selge unna på denne måten? Vil man ikke stå i samme situasjon om få år om organisasjonen ikke har en bærekraftig medlemsmasse?

– Det hviler et stort ansvar på landsstyret om å forvalte pengene på beste måte. Vi tenker på å investere i ny eiendom, både i Oslo og muligens i Bergen, men det er viktig at vi holder driften på et sunt nivå, for det går an å bruke opp noen millioner, sier avtroppende styreleder Jon Kristian Lomundal til Dagen.

– For det er ingen ukjent situasjon for Indre Sjø å måtte selge eiendommer for å holde driften i gang?

– Nei, men nå får vi en mulighet til å gjøre strategiske valg og fornye driften.

– Har dere en tilstrekkelig givermasse til å gjøre det?

– Hovedutfordringen er å få til nytt arbeid som fører til bedre rekruttering gjennom barne- og ungdomsarbeid. Driften må være framtidsrettet.

– Hva med det barne- og ungdomsarbeidet som nå foregår i Oslo Sjømannskirke?

– Det er bra for dem som er der, men dette gir ingen rekruttering til oss. Vi verdsetter alt barne- og ungdomsarbeid, men må sørge for at det rekrutterer til organisasjonen.

Mister åndelig hjem

Det er nå lagt opp til at driften ved sjømannskirken avvikler innen nyttår, og med den planen som nå er lagt, blir de ansatte sagt opp fra årsskiftet.

Haakon Korsgaard påpeker at 200 mennesker vil miste sitt åndelige hjem dersom Oslo Sjømannskirke selges til boligformål. En gruppe på omkring 100 godt voksne mennesker samles fast i sjømannskirken. Det er også et omfattende ungdomsarbeid der med et tilsvarende antall involverte. Dessuten kommer det en rekke mennesker innom på søndager til et gudsord og en vaffel, på velkjent sjømannskirkevis.