Brende til USA med løfte om militær bistand
Fem stabsoffiserer kan bli starten på et bredere norsk bidrag til den internasjonale koalisjonen mot Den islamske staten IS. Bare SV stiller spørsmål ved om dette er løsningen.
Offiserene sendes til USA, der de skal være med i planleggingen av en amerikanskledet storkoalisjon og vurdere hva Norges bidrag eventuelt skal være. Koalisjonen skal svare på Iraks bønn om hjelp til å nedkjempe IS-opprørerne nord i landet.
Søreide sier at militær kapasitetsbygging er det mest aktuelle for Norges del.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Det vil typisk være assistanse, trening og opplæring av sikkerhetsstyrker, sa forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) på en pressekonferanse torsdag.
SV: – For stor usikkerhet
Sammen med utenriksminister Børge Brende (H) konsulterte forsvarsministeren Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomité. Der fikk regjeringen tilslutning til sitt initiativ. Bare SV sa nei.
– Vi var alene om ikke å slutte oss til et militært bidrag, men jeg tror nok at de bekymringene vi har, deles av flere partier, sier SVs Audun Lysbakken.
– Jeg deler ønsket om å bekjempe IS, men det gjør ikke at enhver militær inngripen er riktig, fortsetter han.
SV mener det er for store usikkerhet om at den militære innsatsen kan bidra til løsningen. Lysbakken frykter at den Vestlig koalisjon vil øke oppslutningen til islamistgruppen blant sunnimuslimer.
– Det er ingen tvil om at lojalitetsbåndene til USA har noe å si for mange partiers syn på dette, sier partilederen, som ber regjeringen være forsiktig og ikke engasjere Norge for tungt, med mindre man får en bedre strategi på bordet.
Regjeringen vil gå tilbake til Stortinget dersom den ønsker å gå videre med et større militært bidrag.
Det norske militære bidraget skal være begrenset til Irak, ikke Syria. Forskjellen er at Iraks regjering har bedt om slik støtte, mens Syria ikke har det.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
LES OGSÅ: Uakseptabel vestlig handlingslammelse
Folkeretten
Det folkerettslige grunnlaget er viktig for KrF, opplyser partileder Knut Arild Hareide, som legger vekt på at kampen mot IS også støttes av Iraks naboland.
– Men jeg hadde gjerne sett at USAs president Barack Obama i større grad hadde involvert FN-systemet i beslutningene som er tatt, sier Hareide.
Han understreker at et mandat fra FN er avgjørende dersom det skal være aktuelt å utvide kampen mot IS til også å gjelde Syria.
Opprørsgruppen kontrollerer grensen og opererer fritt og brutalt i store områder på begge sider av den.
Hareide påpeker at FN kaller IS' framferd for folkemord, og sier at opprørsgruppen har en kapital og styrke som vekker uro. Dette viser behovet for en internasjonal allianse, ifølge KrF-lederen. Men han mener utredningen som nå settes i gang, må vise at det er reell nytte ved et norsk bidrag og at det finnes kapasitet til det.
Nå målet?
Verken han eller Aps Anniken Huitfeldt, leder for den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen, svarer imidlertid tydelig på NTBs spørsmål om de tror den internasjonale alliansen kan nå målet om å bekjempe IS.
– Jeg syns det er riktig å bidra når den irakiske regjeringen ber om assistanse, svarer Huitfeldt.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Sånn IS opererer, ser jeg behov for også militære bidrag for å løse det, men jeg tror det bare er ett bidrag i en helhet. Derfor er det viktig for KrF at vi startet med humanitære bidrag, sier Hareide, som etterlyser økning av det humanitære bidraget i høstens budsjett.
USA har blant annet bedt sine allierte bidra med støtte fra plan- og stabsoffiserer, trening, rådgivning og opplæring av irakiske styrker samt logistikkstøtte, ifølge Søreide. I tillegg ber USA om hjelp til humanitær innsats, tiltak mot finansiering av IS samt strengere regler når det gjelder fremmedkrigere.
Brende understreker at Norge ønsker å være i front med et humanitære arbeide.
